SkepsisVitenskap

Når viruset våkner faller barna i søvn

Da svineinfluensaen spredte seg ble det produsert vaksiner veldig fort, men i ettertid kom en uventet bivirkning. Noe hadde gått galt.

(Dette er et essay, opprinnelig skrevet for MNKOM3000. For mer inngående forklaring om Pandemrix sjekk Belle Tullys blogg om temaet)

Jeg sto på rådhuset. Magen min var begynt å bli synlig, siden jeg var 20 uker gravid. Håret mitt var rødlig og matchet kinnene mine. Jeg var sliten og svett. Snart var det min tur til å stikkes, hvis jeg ville. Jeg var litt usikker. Det var tross alt en ny vaksine som jeg ikke visste noe om. Året er 2009 og svineinfluensaen har spredd seg i verden og har nettopp kommet til Norge. Svineinfluensaviruset var ikke som andre influensavirus. Det var de unge og friske som døde, og jeg fikk inntrykk av at ingen visste helt hvorfor. Som gravid fikk jeg tilbud om vaksine. Det sto mellom en potensielt livstruende sykdom, som kunne være farlig for både gravide og fostre, eller en vaksine som var produsert bare måneder før. Sommeren etter, i 2010, kom det inn meldinger om barn som slet med muskelslapphet og ufrivillig sovning. Hva hadde gått galt?

 

Valget mellom to vaksiner

Det var to produsenter, GlaxoSmithCline og Baxter, som lagde vaksiner samtidig. Begge vaksinene var veldig like en vanlig influensavaksine, bortsett fra at virusene i de vanlige vaksinene var byttet ut med svineinfluensaviruset. Helsedirektoratet valgte å kjøpe inn GlaxoSmithCline sin vaksine, som i tillegg innholdt et immunforsterkende stoff slik at man trenger mindre vaksine per injeksjon.
På slutten av høsten 2009 var 45 prosent av norges befolkning vaksinert, og dette så ut til å gjøre store utslag. I løpet av en vanlig influensasesong dør opptil 1500 personer, mens det kun var 39 dødsfall som følge av influensa i 2009. Det er vanskelig å vite hvor mange liv som ville gått med om det ikke hadde kommet en vaksine. FHI hadde store kampanjer for håndvask, og håndtering av sykdom, som også kan ha hatt store utslag. Samtidig hadde Helsedirektoratet gjort et anslag på at så mange som 13’000 i værste fall kunne dø.

 

Noe hadde gått galt

Sommeren 2010 satt jeg hjemme i min nye leilighet med min nye samboer og vår nyfødte datter. Vinterens pandemi virket som et vagt minne fra en annen tid. Dagene besto av rydding, kosing med en liten baby, og panikk for at leiligheten ikke var godt nok brannsikret, eller at gardinene på mirakuløst vis skulle fly fra vinduet og legge seg over henne min slik at hun ble kvelt. Ihvertfall en liten stund. Så tikket avisoppslagene inn fra både VG, Aftenposten og Nrk. Flere barn hadde fått narkolepsi. Det kunne være vaksinen som var synderen.

 

Etter at stormen i riksdekkende medier hadde lagt seg kom de faglige mediene som Norsk Helseinformatikk og Legemiddelverket på banen og skrev om tilfeller av narkolepsi, også de begynte etter hvert å peke på vaksinen som synderen. Etter hvert var det et faktum at vaksinen hadde sammenheng med narkolepsi. Folkehelseinstituttet skrev blandt annet “Bekrefter sammenheng mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi blant barn og unge”

.

I 2014 gjorde Folkehelseinstituttet en grundig gjennomgang av vaksinen og antall narkolepsitilfeller. Det var kommet inn totalt fire ganger flere tilfeller enn normalt av narkolepsi. Narkolepsi vil si at man sovner uten forvarsel, spesielt nå man er under under stress, eller har sterke følelser.
Siden vaksinen var laget med samme fremgangsmåte som man vanligvis lager vaksiner, var det ingen av ingrediensene i vaksinen som tilsa at den skulle føre til narkolepsi. Immunforsterkende stoff er brukt mange ganger før uten at det har ført til  alvorlige bivirkninger. Den eneste nye ingrediensen i vaksinen var svekket svineinfluensavirus.

 

Narkolepsi og molekylær mimikry

Kroppen vår er i stor grad bygget opp av proteiner. Mot slutten av 2013 fant en gruppe forskere ved Stanford University ut at proteinstrukturene i svineinfluensaviruset likner veldig på et protein produsert i vår egen hjerne. Når deler fra forskjellige proteiner likner veldig på hverandre kalles det molekylær mimikry. Immunforsvaret vårt kan ikke alltid se forskjell på det de skal sloss mot, og denne molekylære mimeren. Dette proteinet som produseres i hjernen vår hjelper til med å holde oss våkne. Det finnes forskjellige versjoner av proteinet som holder oss våkent. 98 prosent av de som har narkolepsi har den typen protein som likner på svineinfluensaproteinet. I hele befolkningen er det kun 20-30 prosent som har denne proteinstrukturen.

 

Autoimmune sykdommer

Hvis narkolepsi etter svineinfluensavaksinering kan skyldes viruset som likner vårt eget protein skulle man trodd at mange flere fikk narkolepsi. Omlag 450’000 mennesker har både den proteinstrukturen som likner svineinfluensaviruset og fikk vaksine. Likevel var det kun et fåtall personer som fikk narkolepsi etter vaksinering.

 

For å utvikle en autoimmun respons, hvor kroppen begynner å angripe sine egne proteiner, trengs en kraftig immunrespons. Det kan være mye som fører til en hissig immunrespons. Noen er bare født med en sterk immunrespons, og blir lett veldig syke, noen har flere infeksjoner samtidig, slik at immunsystemet jobber ekstra hardt. Her i Norge kan det immunforsterkende stoffet som var tilsatt i GlaxoSmithCline sin vaksine få en god del av skylden også.

 

En dødelig sykdom mot en ny vaksine

Det er alltid en risiko involvert ved å få sykdommer, og det er alltid en risiko involvert i bekjempelsen av sykdommer. Slik har det vært helt siden den første koppevaksinen som ble introdusert ved å skjære hull i armene og gni ku-koppevirus i såret, til våre moderne medisiner og vaksiner som blir introdusert i et bittelite stikk. Vaksinene har blitt perfeksjonert.

Likevel kan man aldri være helt sikker på utfallet av nye vaksiner før de har vært grundig testet, og noen få ganger, hvis sykdommen er spesielt truende, har legemiddelfirmaene knapt med tid. Vaksinen skal først gjennom en rekke tester, og den blir ikke gitt til befolkningen før den er testet på flere tusen frivillige. På tross av dette er det noen bivirkninger man ikke vil se før vaksinen er gitt til enda større folkemengder. Slik var det med narkolepsi. Det var umulig å se sammenhengen mellom vaksinen og sykdommen før flere millioner var vaksinert. Da kan man spørre seg om det er verdt det.

 

Jeg valgte vaksinen

Jeg satte meg i stolen hos sykepleieren på rådhuset. Året var 2009. Endelig var det min tur. Jeg var svett og sliten, men fornøyd. Håret mitt var rødlig som kinnene. 19 år gammel, og gravid for første gang, var jeg klar for å bli verdens beste mor, og gode foreldre gjør det beste de kan for barna sine. Jeg stolte på folkehelseinstituttets anbefaling. Jeg begynte med å vaksinere mot en potensielt dødelig sykdom. For min ufødte datter.

Previous post

Kjappiser: Edzard Ernst, helsekost og grammatikk

Next post

Kjappiser: mulig ny fysikk, statistikk, plast eller papir, og ny blogg

Carina Marie Rose

Carina Marie Rose

Carina er 25 år og studerer biologi ved UiO. Hun har to barn og bor med barn og samboer i Oslo
Hun har to kjempesnegler i terrarium og en hetterotte i bur som hun er skikkelig allergisk mot.
Hun er opptatt av vitenskap og skeptisisme, men elsker Harry Potter såpass høyt at hun fortsatt venter på et brev om opptak til Galtvort.
Carinas største drøm er å ha en elefant, helst afrikansk.

No Comment

Leave a reply