Media

Kreftmedisinspetakkelet

Det har vært en mediastorm den siste tiden rundt kreftmedisinen nivolumab. Grunnet høy pris, tilbys ikke denne medisinen til lungekreftpasienter. Uten nyansene så høres jo dette skrekkelig ut. Umenneskelig. Utenkelig. Tabloidene har ikke for vane å være særlig nyanserte. I allefall ikke innenfor dette fagfeltet. Jeg har samlet en liste over de vanligste misforståelsene rundt denne medisinen.

Misforståelse 1: Dette er en kur for lungekreft, og man snyter folk for livet.

Det er rett og slett ikke riktig. Det er ingen kur for lungekreft. Det er snakk om at man kanskje kan få 6-9 måneder ekstra levetid. Kanskje. Og det er jo i og for seg supert, men det er beklageligvis slik at man ikke har ubegrenset med ressurser. Hvor skal man være villig til å betale for at noen får 6 måneder ekstra? Hvor skal grensen gå? Er det OK å betale for eksempel 100 millioner kroner for at en 72åring skal få 6 måneder ekstra?

Som bringer meg til:

Misforståelse 2: Norge er verdens rikeste land, vi har råd til å gi alle alt.

Jeg har jo veldig lyst til å svare ja til det å gi 100 millioner for at noen skal få 6 måneder ekstra, men det har seg nå at man har én kake å forholde seg til her. Og denne kaken må fordeles på alle pasientgruppene. Dersom én pasientgruppe tar en større andel av kaken, blir det mindre igjen til de andre pasientgruppene. Kanskje Gustav (72) får 6 uvurderlige måneder ekstra med familien sin, mens cystisk fibrose-lidende Lotte (7), Thomas (4) og Petter (8) får mindre ressurser der de står i transplantasjonskøen for nye lunger. Dette høres kynisk ut, men dette er realiteten. Vi HAR faktisk ikke uendelig med ressurser. Ingen har det.

Ressursene må fordeles mellom alle pasientgruppene. For å gi en “fair” fordeling benytter man seg av QALY-prinsippet. QALY står for quality-adjusted life year, hvor av en verdi på 1 betyr at man har ett år med optimal livskvalitet. Flere faktorer påvirker QALY. Rus, generell helse, røyking, alder, sykdom. Eldre har for eksempel lavere forventet QALY ved transplantasjon enn yngre, så dersom Per (76) og Phillip (28) står i kø om et nytt hjerte, vil Phillip (28) prioriteres over Per (76). Man er beklageligvis nødt til å forholde seg til kalde beregninger for maksimalt utbytte av de få ressursene man har (vi er kanskje verdens rikeste land, eller noe sånt, men vi har ikke uendelig med hjerter). Det er ikke lenge siden det var et mediasirkus rundt at en eldre mann ble nedprioritert i transplantasjonskøen grunnet høy alder. Men la oss reflektere litt over det: Er det riktig at en mann på 70 med dårligere forventet utfall skal prioriteres over en jente på 15 med godt forventet utfall bare fordi han har stått lenger i kø? Virkelig?

Misforståelse 3: Det er ikke noe vits i å forske på kreft, fordi vi nordmenn får ikke medisiner uansett

Dette er kanskje den vanligste påstanden jeg ser. I et kommentarfelt med 100 kommentarer, er kanskje 90 av dem av denne sorten.

Det er jo selvfølgelig riv ruskende galt. All kreftforskning kommer oss alle til gode før eller siden. Å ikke støtte kreftforskningen bare fordi Norge har sagt nei til én medisin i det siste, det er kanskje det mest korttenkte jeg noen sinne har hørt. Det er ikke så mye mer enn det å si.

Misforståelse 4: Vi burde gjøre det ulovlig for private aktører å ta patent og å tjene penger på medisiner, og gjøre det slik at andre kan lage billige kopier med en gang

Supert. Problemet er at det koster flere milliarder å utvikle nye medisiner. Industriene som gjør dette er NØDT til å tjene inn penger for å dekke kostnadene det er å utvikle nye medisiner. Aller helst med profitt slik at profitten igjen kan brukes på å utvikle enda flere medisiner. Dersom det ikke er noen fortjeneste i å utvikle nye medisiner, så kommer heller ingen til å ha mulighet til å gjøre det. Det ville vært økonomisk selvmord. Man fjerner alt incentiv for utvikling. Det er ikke en positiv ting, eller hva?

Folkens, jeg forstår at dette er et svært betent tema. Kreft rammer omtrent 30% av oss, som betyr at de fleste av oss enten har, har hatt eller kjenner noen som har, har hatt, eller har dødd av kreft. Det blir en debatt svært preget av følelser, og det er jo forståelig. Dersom noen jeg var glad i hadde kreft, ville jo jeg også personlig følt at 6 måneder ekstra med dem er verdt mer enn alle pengene i hele verden. Men realistisk sett kan man jo ikke forvente noe slikt. Jeg kan ikke kreve at ressurser fra alle andre pasientgrupper skal forsvinne bare fordi jeg ønsker litt ekstra tid med mine nærmeste.

Hold hodet kaldt. Tro det eller ei, til tross for at enkelte tabloider forsøker å fremlegge det slik, så har ikke Norge dårligere kreftprognoser enn resten av verden.

Previous post

Elektro-magisk gjødsel, eller luftslott?

Next post

Kjappiser: Gravitasjonsbølger, og kvinner i koding, medisin og film

belletully

belletully

Annabelle har en mastergrad i hjernefysiologi og jobber for tiden som forskerassistent ved NMBU.

Hun er en hardnakket og litt krass skeptiker som ofte er å se i diskusjoner rundt alternativ medisin og vaksinasjon - hennes hjertesaker.

De store lidenskapene i livet består av nevrobiologi og biologisk atferd, debatter, kattepuser og mat.

No Comment

Leave a reply