PseudovitenskapSkepsis

Elektro-magisk gjødsel, eller luftslott?

Torfinn Johnsen later først og fremst til å ha et talent for å produsere luftslott – med eller uten ladning. Det er vanskelig å si om han har snublet over noe her, men det er i hvert fall lite fornuftig i forklaringene hans.

Ifølge TV2 har en mann i Sandnes funnet opp et middel som får bøndene til å måpe. Det er nemlig istand til, ifølge oppfinneren, å øke avlinger fra to til ti ganger. Selv vet jeg ikke hva som er mest fantastisk: de påståtte resultatene eller forklaringen på hvordan middelet virker.

La oss ta for oss forklaringene bak dette mirakel-gjødslet slik det beskrives i TV2s artikkel.

Allergiske planter?

Det hele startet med at Torfinn Johnsen startet å måle spenningen i luften ved en tilfeldighet på begynnelsen av 80-tallet. En lege fortalte ham at spenning i luften kunne påvirke allergi, og Torfinn syntes dette var så interessant at han kjøpte seg et måleapparat.

I årevis målte han forekomsten av protoner og elektroner, altså elektrisk ladning i luften, uten å vite at målingene skulle gi ham en aha-opplevelse mange år senere.

Akkurat hva denne legen angivelig har sagt er det ikke så lett å gjette seg frem til. Jeg kan tenke meg at det kan ha vært snakk om ionisering av luft, en teknikk som brukes i luftrensere, som igjen allergikere kan dra nytte av. Små partikler lar seg lett påvirke av elektrisk ladning, og man kan utnytte denne effekten til å samle dem sammen. Dette er den samme effekten vi så på gammeldagse TV-er med billedrør, som bokstavelig talt var støv-magneter.

Det var kanskje dette legen siktet til? Det er uansett ikke så viktig. Dette er visstnok motivasjonen bak Johnsens innkjøp av dette måleinstrumentet. Ren nysgjerrighet altså. Det er ikke så mye å utsette på det. Jeg kunne godt funnet på å gjøre det samme. Da jeg fikk mitt første multimeter (et instrument som måler blant annet strøm og spenning) på skolen da jeg var 16, målte jeg alt jeg kunne komme over – inkludert min mors potteplanter.

Elektrisk potensiale

Johnsens målinger viser at forekomsten av protoner i luften økte i takt med forurensningen utover 80- og 90-tallet. Når luften er positivt ladet «stjeler» den elektroner fra solstrålene – og dette er elektroner som plantene trenger for å vokse.

Ok, la oss snakke litt fysikk. Måleinstrumentet Johnsen bruker i innslaget er et instrument som teller antall ioner per kubikkcentimeter luft. Instrumentet kan riktignok ikke telle protoner om jeg forstår databladet deres riktig, men uansett.

Fra TV2s innslag.

Fra TV2s innslag.

Tar man en gass og skiller positive og negative partikler fra hverandre oppstår et elektriske potensiale mellom dem (det vil si en spenningsforskjell). Dette følger fra fysikken. Dette kan gjøres ved ionisering som i et batteri, eller ved å flytte på elektroner slik vi gjør i strømnettet vårt. Det er også slike potensialforskjeller som gir opphav til statisk elektrisitet. Store ladninger kan bygge seg opp i materialer som leder dårlig strøm, som for eksempel i plast.

Atmosfæren vår er også full av slike elektriske potensialforskjeller på makroskopisk skala. Det er potensialforskjeller mellom skyer, eller mellom skyer og bakken, som forårsaker tordenvær. Tordenvær frigjør blant annet nitrogen fra atmosfæren vår på en måte som gjør det tilgjengelig for planter. Selv om luft består av 78% nitrogen, er bindingene i gassen for sterk til at plantene kan benytte seg av denne direkte. Denne frigjøringen av nitrogen er imidlertid liten i forhold til mengden plantemateriale på jorden. Ekstra nitrogen tilføres derfor ofte i landbruk i form av ammoniakk (NH3) i gjødsel.

Solstråler med identitetskrise

Så langt, så bra – mer eller mindre. Men så påståes det at disse potensialforskjellene «stjeler elektroner fra solstrålene». Her skiller påstandene og fysikken vei. Solstrålene består av fotoner ikke elektroner. Riktignok avgir solen partikkelstråling – kjent som solvind. Solvind består av både elektroner og protoner, men disse stoppes i stor grad av jordens magnetfelt. Fotoner har ingen elektrisk ladning i det hele tatt, men er istedet bærere av elektromagnetiske felt. De beveger seg rett frem helt til de støter på noe. Den eneste måten å endre retningen på fotoner i vakuum på er å bøye rommet i seg selv. I atmosfæren derimot brytes lys av for eksempel vanndamp, og kolliderer med molekylene i luften.

Johnsens forklaring på hvorfor plantene vokser dårligere enn optimalt på grunn av kresne elektroner fra solen gir altså ingen som helst mening. Det har imidlertid ikke hindret ham i å lage et produkt som fikser dette tilsynelatende ikke-fysiske problemet.

Johnsen har derfor funnet opp et middel som kan sprøytes på bakken som tradisjonell gjødsel – men som er ladet på en måte som gjør plantene i stand til å utnytte spenningsforskjellen som har oppstått.

Jeg antar at «ladet gjødsel» impliserer ionisering av en eller annen bestanddel. Ionebindinger er vanlige i naturen, som de fleste av oss har lært i naturfag på ungdomsskolen, men om jeg forstår denne forklaringen riktig så handler dette om at gjødselen suger til seg energetiske sol-elektroner fra luften. Eller?

Planter trenger som nevnt nitrogen, og god tilgang på nitrogen har en klar effekt på veksten. Men med mindre Johnsens jorder er omhyllet i lokale tordenskyer, er det lite sannsynlig at dette er hemmeligheten bak hans vidundergjødsel heller. Kanskje noen som er eksperter på jordbruk kan belyse denne delen av påstandene hans?

Hvem er Torfinn Johnsen?

Så hva er det egentlig Johnsen driver med? Flere facebook-kommentarer jeg har lest lenker til andre artikler om denne oppfinneren fra Sandnes. Det finnes en gammel sak fra 2008 om ham på OppfinnerNETT der han beklager seg over at folk ikke tror ham fordi han mangler en akademisk tittel.

Selvfølgelig kan man oppdage nye ting uten en akademisk tittel, selv om faglig tyngde alltid hjelper. Det er likevel ikke tittelen i seg selv som er avgjørende, men forståelsen av fagfeltene man berører. Jeg mistenker at kritikken mot ham, som han referer til i intervjuet, først og fremst handler om hans mangel på forståelse av fysikk og kjemi snarere enn hans mangel på en tittel.

En kort notis på hegnar.no beskriver hans idéer som luftslott. Det finnes en lengre artikkel i Stavanger Aftenblad bak en betalingsmur, men en facebook-kommentar oppsummerer Johnsens tidligere beskjeftigelser slik:

I løpet av den 5 minutter lange reportasjen [på TV2] var det ikke tid til å nevne at kjempebutikken Applied Plasma Physics AS gikk konkurs i 2013, at Teraderm AS gikk konkurs i 2014, mens pengemaskinene Alabedo Technology International AS og Purity AS begge ble tvangsoppløst i fjor.

Tid ble det heller ikke til å snakke med Innovasjon Norge, som er blant investorene som har tapt over 100 millioner bare i Applied Plasma Physics AS. Ei heller ble det tid til å snakke med advokat Hogne Skjerpe, som var bobestyrer for konkursboet.

Johnsen later først og fremst til å ha et talent for å produsere luftslott – med eller uten ladning. Det er vanskelig å si om han har snublet over noe her, men det er i hvert fall lite fornuftig i forklaringene hans. Han hevder å ha gjort omfattende tester av produktet sitt. Men inntil det er gjort dokumenterte uavhengige forsøk under kontrollerte forhold er det god grunn til å være skeptisk. Spesielt når forklaringene er av denne typen:

Resultatene er ganske like – ting vokser vesentlig fortere og mer. I tillegg til at stoffet gir plantene evnen til å fange opp mer energi fra luften har oppfinneren eksperimentert med forskjellige farger for å regulere temperaturen.

Igjen, dette gir lite eller ingen mening. Riktignok absorberer svarte objekter mer solenergi enn hvite, men varme er ikke nødvendigvis det beste for planter. Det gir uansett ikke mening at fargen på stoffet, som ligger i jorden, skulle ha noe betydning for tett gress slik video-innslaget viser. Å vise to poteter beviser heller ingenting. Poteter varierer svært mye i størrelse av alle mulige slags grunner. Det samme gjør mengden gress på to jordflekker om de er aldri så nærme hverandre. Skal man bevise noe på denne måten må man måle begge deler opp mot hva de respektive jordstykker produserer til vanlig, og for eksempel gjenta det hele flere ganger på forskjellige jordstykker.

Uansett hva hans motivasjon måtte være er Torfinn Johnsens oppfinnerkarrière et svart hull for investorers penger, og later til å være god butikk for ham.

Veronicas oppskrift på solfokuserende gjødsel

Black_hole_lensing_web

Gravitasjonslinse-effekt fra et svart hull som beveger seg foran en galakse. Fra Wikipedia.

Til slutt, la oss fysikk-nerde litt.

Som kjent så liker planter sollys – innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Å «trekke til seg» sollys kan man gjøre på to måter. Den mest spektakulære er selvfølgelig som jeg nevnte over å endre geometrien til rommet. Siden lys i utgangspunktet beveger seg rett frem må man lage en gravitasjonsbrønn slik at rommet i seg selv bøyer seg. Det gir en effekt som kalles en gravitasjonslinse.

For å bøye en lysstråle 1° fra en avstand på 1 meter trenger vi ett stykk sort hull med en Schwarzschild-radius på 1,75 cm. Vi trenger altså et sort hull på størrelse med en stor klinkekule. Det er jo ikke så mye. Akkurat hvor mye kan vi beregne:

Schwarzschild-radius

Variabelen G er gravitasjonskonstanten, og c er lyshastigheten. Massen m til et slikt sort hull er 1.175 × 1025 kg. Eller ca to ganger jordens masse. Kanskje ikke den aller mest effektive gjødselen altså. 1° er heller ikke store effekten, men definitivt verdens råeste gjødsel.

Man kan jo selvfølgelig bruke et godt gammeldags forstørrelsesglass istedet da. Det er betydelig enklere å endre retning på lys ved lysbrytning i glass. Å gjødsle med forstørrelsesglass er imidlertid ikke egnet til så mye annet enn å starte branner.

Til syvende og sist tror jeg konvensjonelle drivhus og gjødsel er mer lovende metoder enn elektro-magi.

Innlegget er også publisert på Veronicas egen blogg.

Previous post

Kjappiser: Snøkrystaller, Saltklypa #111, akupunktur og norgeshistorie

Next post

Kreftmedisinspetakkelet

Veronica

Veronica

Veronica is a PhD candidate in high energy physics at the University of Oslo, Norway. She loves science, and is a total science-fiction nerd. She's a queer feminist, a secular humanist, and of course a skeptic. She spends most of her free time working for one of the major LGBTQ+ organisations in Norway. She is the editor of the Norwegian Skepchick blog, but also writes for some of the other blogs in the network. She can be found on Twitter as @VeronicaInPink.

11 Comments

  1. 31.01.2016 at 20:04 —

    Det er bra at du snakker om det teoretiske grunnlaget for påstandene hans. Hørtes ut som humbug når jeg så innslaget i går. Så fort det snakkes om å hente enrgi ifra luften skjønner man at journalisten ikke har peil.

    Men det hadde vært spennende om noen uavhengige hadde tester dette også. Veiingen av gress i innslaget var jo ganske imponerende. Fortsatt anektdotisk, men mer pålitelig enn to poteter i hvertfall. Kanskje han har ramlet over noe han selv ikke klarer å forklare skikkelig?

    • 31.01.2016 at 20:29 —

      Det er jo en mulighet som ikke kan utelukkes helt uten videre i hvert fall, selv om forklaringene hans ikke gir noen mening.

      Siden det ikke forklares hvordan forsøket med gress ble gjort, og mengden gress ikke er målt opp mot hvor mye de samme jordstykkene pleier å produsere, sier ikke den veiingen noe som helst. Akkurat som potetene må dette måles opp mot noe, ikke bare hverandre. Gjennomsnittsvekt må måles med gjennomsnittsvekt før og etter gjødsling for eksempel, og med nok repetisjoner til at man kan eliminere statistisk støy.

  2. 01.02.2016 at 11:21 —

    Veldig bra oppfølging av saken, godt jobbet!

  3. […] Innlegget er også publisert på skepchick.no. […]

  4. 01.02.2016 at 12:00 —

    Denne sprayen som Torfinn Johnsen har snakket så varmt om i en årrekke, ble tidligere, synes huske det var Stavanger Aftenblad, forklart som reflekterende slik at solens hete ikke skulle avdunste fukt i jorden, og på det viset skulle avlingene forbedres noe alvorlig i varme strøk. Man skulle således kunne gjøre Sahara fruktbar.  Her er en lenke i fra NRK i tema http://www.nrk.no/rogaland/fra-orken-til-fruktbar-jord- Torfinn Johnsen har også utmerket seg med oppfinnelser i tema oksydering der han ved ionisering har optimalisert kjemiske prosesser, slik artikkelforfatter beretter om prinsippene for luftrenser. Dette har Johnsen mellom anna nyttet til optimalisering av forbrenningsmotor (biler) der han fikk til optimalisert forbrenning. Det medførte høyere effekt av drivstoffet, men også vesentlig mindre forurensning i avgasser, logisk nok; det oppnåes når du får til en forbedret forbrenning. Det er alltid en begrensing når man avgir forklaring til pressen, slik Johnsen har gjort, man får nemlig ikke formidlet noe annet enn hva journalisten selv forstår, og da blir sluttresultatet så som så. Det er min betraktning at Torfinn Johnsen sine oppfinnelser og forsøk på å kommersialisere disse, har strandet av andre årsaker enn uredelighet. Det skal noe til å kapitalisere på oppfinnelser. Det er faktisk ikke alltid man lykkes. Det hører mer til skjeldenhetene at man gjør.

  5. 01.02.2016 at 21:10 —

    Bare en ting: Ja, han formulerer seg klønete og antakelig kunnskapsløst. Men sollys/fotoner eksiterer jo elektroner i elektronskallene (om man bruker termene fra Bohrs atommodell). Jeg vet imidlertid ikke om ioniserte stoffer påvirkes annerledes av sollys, og om de isåfall eksiteres “bedre” eller “dårligere”. Kanskje lysrørenes virkemåte kan fortelle oss noe mer om hva han tenker på, men jeg vet ikke…: https://no.wikipedia.org/wiki/Lysr%C3%B8r

    • 01.02.2016 at 22:16 —

      Ja, jeg har tenkt på om det er dette han mener med sollys og elektroner, men det bringer oss ikke så mye lenger egentlig. Fysikk-eksperimentet jeg jobber på bruker plasma av rubidium som vi varmer til en gass. Rubidium har en lavt ioniseringsenergi for første nivå. Det ligger på rundt 4 eV (electron-volt). Nitrogen og oksygen (som frie atomer) ligger rundt 4 ganger høyere. Halen av UV-lys fra sola strekker seg til rundt 250 nm, eller rundt 5 eV (om jeg har regnet riktig).

      Men selv om det er ionisering av luft av sollys han mener så gjenstår fortsatt å forklare både hva det er plantene skal med disse elektronene og hvordan gjødselen skal kunne hjelpe på dette.

      • 01.02.2016 at 22:21 —

        Ja, ikke godt å si… Det er iallfall en ting som er bra: Dette har fått mange mennesker til å gruble, repetere og lære seg litt mer fysikk og kjemi, og kanskje er det noen kloke hoder som faktisk finner ut noe som virker som følge av disse diskusjonene! :)

  6. 02.02.2016 at 08:57 —

    Det er godt mulig konseptet er “bare enda et luftslott”. Men verden trenger flere “tullinger” som presser grenser og utfordrer det etablerte. Fysikkens lover og mulighetsrommet får andre svare for, jeg har ingen forutsetninger til å utfordre konseptet, eller den faglige kritikken. Men jeg bemerker meg uansett noen mangler ved kritikken som gjør at kritikken fremstår som like svak for meg, som konseptet gjør for en del kritikere.

  7. 17.02.2016 at 23:42 —

    Torfinn sier at plantene utnytter sollyset og varmen bedre. Men du gjenngir at han påstår at plantene fanger opp mer energi fra luften…

    Hans forklaringer er absolutt fornuftige, men kanskje ikke veldig godt formulert. Jeg syntes det et upassende å trekke fram at han ikke har hatt suksess med andre bedrifter. Har du hatt suksess med oppfinnelser eller i business ? Det er nemlig en helt annen arena å kommersialisere gode ideer enn det å komme på og utforske de. I stedet for å være skeptisk og “forståsegpåer” ville det vært adskillig mer fruktbart å prøve å finne mulige forklaringer, en prøve å finne forklaringer på hvorfor det er umulig. Til syvende og sist har han gjort så mange praktiske forsøk at det ikke er grunn til å trekke riktigheten av disse i tvil. Landbrukets forsøksringer er ikke neper og kålhoder selv om de driver å dyrker sluke.

    vikv

Leave a reply