SamfunnVitenskap

Myter i forkjølelsessesongen og hvorfor feber er bra for deg

I november lå jeg en uke mer eller mindre slått ut av en ganske ille forkjølelse, og hadde mye tid og motivasjon på å lese meg opp på hva som virkelig hjelper. Fristelsen var stor til å dope meg på smertestillende, samtidig som jeg hadde hørt tidligere at dette kanskje ikke er en god idé. Eller er det det? Noen foreslo at jeg burde ta C-vitamin, men er ikke det en myte lurt inn av Linus Pauling som ble litt skrullete på sine gamle dager?

Forkjølelse er forårsaket av virus

ImageSource=RCSB PDB; StructureID=1r1a; DOI=http://dx.doi.org/10.2210/pdb1r1a/pdb;

Forkjølelsesvirus av typen Rhinovirus, visualisert med røntgendiffraksjon (DOI:10.2210/pdb1r1a/pdb)

Det er ingen tvil om at det som forårsaker disse øvre-luftvei-infeksjonene er virus (i noen tilfeller er det bakterier, type streptokokker som forårsaker sår hals, men dette er ikke mitt fokus her). Virus er små bokser med arvestoff som invaderer våre celler for å formere og spre seg. Forkjølelse er forårsaket av stort sett enten rhinovirus eller coronavirus, mens influensavirus (flere ulike typer) ofte fører til en mer alvorlig sykdom. Mennesker reagerer ulikt, så det er vanskelig å diagnostisere ut fra symptomer alene. Ofte er influensa en mer alvorlig og langvarig sykdom, men vi ser både harde forkjølelser og milde influensasykdommer.

Kulde kan hjelpe viruset med å infisere oss

Selv om man også kan bli forkjølet om sommeren, er det flere tilfeller av øvre-luftvei-infeksjoner når det er kaldt. Årsaken til dette har lenge blitt debattert. En av hypotesene er at folk oftere sitter sammen i tette, uventilerte rom, og på den måten sprer sykdommen lettere. En annen hypotese, som har funnet mer støtte de senere årene, er at kulden hjelper viruset med å infisere oss. Virusets inngangsport til halsen vår er nesen. Nesen er altså vår første kontrollpost. Når nesen er kald, vil forsvarscellene våre blir treigere, og viruset kommer seg lettere videre til luftveien.

Mange er smittet uten å merke det

Mange mennesker går rundt med forkjølelsesvirus i luftveiene uten å ha symptomer. Disse menneskene er da heller ikke spesielt smittsomme, men hvis de blir utsatt for kulde kan viruset plutselig få overtak. Den latente infeksjonen vil da utvikle seg til en forkjølelse, uten at personen har blitt smittet nylig. På denne måten kan man selv begynne å kjenne symptomer etter å ha sovet under åpent vindu en natt, uten å ha vært i kontakt med noen syke de siste dagene. Dette kan være opphavet til misforståelsen fra 1800-tallet at det kun var kulde som skulle til, og ikke en smittsom partikkel.

Moderat feber hindrer viruset

Når vi har en øvre-luftvei-infeksjon foregår det en liten krig i halsen vår, mellom virusene og immuncellene. Immuncellene (makrofager) starter inflammasjon i halsen som gjør at den hovner opp og gjør vondt. Videre sender immuncellene signaler (cytokiner) til hjernen som kan føre til slapphet, humørsvingninger, dårlig matlyst og en økning av termostaten. Alle disse responsene kan være evolusjonært utviklet for å bekjempe infeksjonen. Slappheten for at vi skal holde oss i ro, minket matlyst for at vi ikke skal bruke energi på å skaffe og fordøye mat akkurat nå, og feberen for å hindre viruset og mobilisere immunforsvaret. De fleste typer forkjølelsesvirus (rhinovirus) forårsaker ikke feber, mens influensavirus stort sett gjør det.

Ibux og Paracet er ikke nødvendigvis en god idé

Det har blitt vist at optimaltemperaturen for forkjølelsesvirus-formering er 33 grader celsius, et godt stykke under vår normale kroppstemperatur. Det gir altså mening at feber kan være en positiv respons som hjelper kroppen med å bekjempe infeksjonen. Bruk av febernedsettende smertestillende som ibuprofen og paracetamol er derfor ikke nødvendigvis en god idé for å bli fortere frisk (dette gjelder voksne mennesker med moderat feber opp til rundt 39-40 grader). I tillegg vil disse symptomdempende midlene ofte gjøre at folk heller drar på jobb/skole enn å holde seg hjemme, og på den måten smitter andre.

Antibiotika er en ekstremt dårlig idé

For all del ikke tenk på å ta en dose antibiotika du har liggende i skuffen, dette hjelper per definisjon kun mot bakterier, og eneste effekt vil være å bidra til økt antibiotikaresistens i verden. Å bruke antibiotika mot virusinfeksjon blir som å kutte ned skog for å bli kvitt brennmaneter. Antibiotikaen vil heller føre til massedød av de gode bakteriene i tarmen, noe som kan ende med uheldige bivirkninger, mens viruset trekker på skuldrene og fortsetter som før.

Legemidler og vaksiner hjelper mot influensa

oselt

Neuraminidase (lilla/blått), et protein på overflaten av influensa-viruset, inaktivert av legemidlet oseltamivir (Tamiflu) i svart. (DOI:10.2210/pdb2hu4/pdb)

Siden forkjølelsesvirus er så variable, har vi ingen gode medisiner, men mot influensa har vi legemidler som Tamiflu og Relenza. Det har vært snakk om at effektiviteten til disse er begrenset, men som bloggen Science-Based Medicine poengterer, er legemidlene likevel viktige. For eldre eller personer med nedsatt immunforsvar kan disse legemidlene være livreddende. Også for andre kan det å bli frisk én dag tidligere være mye verdt, for eksempel for småbarnsforeldre eller andre med omsorgsansvar.

Den sesongbaserte influensavaksinen blir utviklet hvert år basert på de typene influensavirus som ser ut til å bli størst utbredt det året. Dette gjør at disse vaksinene er mindre utprøvd enn for eksempel barnevaksiner (som er ekstremt godt utprøvd og sikre), og kan for noen flere gi bivirkninger. Men det er som med de virale legemidlene, influensavaksinen kan redde mange eldre og allerede syke personer fra å dø av en sykdom som lett kan forhindres. Les mer om influensavaksinen på Saksynt.

Det kan være vanskelig å vite om man har feber

Med feber menes ca én grad Celsius over normal kroppstemperatur eller høyere, noe som vil si at du bør vite din normaltemperatur for å vite om du har feber. Denne varierer fra person til person, men ligger på rundt 37,0 grader målt rektalt/vaginalt. Videre varierer kroppstemperaturen din med rundt 0,5 grader i løpet av en dag, med høyere temperatur på kveldstid. I tillegg varierer temperaturen med hvor en er i en eventuell menstruasjonssyklus. P-pillebruk fjerner denne syklusvariasjonen, men øker ofte normaltemperaturen med rundt 0,6 grader. Hvis man måler temperaturen oralt i stedet for rektalt/vaginalt ligger normaltemperaturen på rundt 36,7 grader, men med større variasjoner. Det kan være en god idé å måle temperaturen på morgenen når man er frisk for å få oversikt over normaltemperatur.

Vitamin C er (ganske) oppskrytt

Helt siden Linus Pauling foreslo å ta C-vitamin-overdose for å kurere forkjølelse har vitaminet blitt assosiert med dette. En Cochrane-studie fra 2013 gikk gjennom alle studiene som har blitt gjort på temaet, og kom fram til den nedslående nyheten at det neppe fungerer. Mennesker som regelmessig tok C-vitamintilskudd ble like oftere syke som andre, men de hadde faktisk noe kortere sykdomsforløp. De som tok C-vitamintilskudd etter at de først hadde blitt syk, derimot, merket ingen positiv effekt.

Så hva kan vi gjøre?

Til The Common Cold Centre har kommet fram til en kur, må vi bare holde ut og prøve å unngå å spre viruset videre. Den beste måten å gjøre dette på er å enten bli hjemme, eller vaske hendene regelmessig (viruset blir drept av såpe) og unngå å nyse, hoste eller snakke for nærme andre mennesker. Viruset kan også overleve i perioder på metall eller andre harde overflater, spesielt i kulden. Så vær forsiktig med hva du tar på. Og så klart, blir symptomene alvorlige, ikke nøl med å ta en tur til legen (eller ring legevakten for råd).

 

Referanser: Reviews av Ron Eccles, professor i forkjølelse:

2005 ” Understanding the symptoms of the common cold and influenza” The Lancet Infectious Diseases

2002 ”An Explanation for the Seasonality of Acute Upper Respiratory Tract Viral Infections” Acta octo-laryngula?

 

Previous post

Kjappiser: Søvn, roboter, gaver til jul og solceller

Next post

Kjappiser: Pingviner, supernovaer, raketter og Vitaepro

Julie

Julie

Julie er nylig ferdig med doktorgrad i biokjemi, og forsker på kolera. Og svaret på "pest eller kolera?" er faktisk stort sett "kolera". Hun er ofte å se på skeptikere på puben, både for ølen og for å gjenvinne troen på menneskeheten etter for mye lesing av VGs kommentarfelt.

No Comment

Leave a reply