MediaVitenskap

Kaffesnobberi eller psykologi?

I velstående Norge er det mange eksempler på snobberi som gjerne strekker seg over i det meningsløse. Eksempler på det kan være flaskevann fra isbreer, eller designervesker laget av helt vanlig norsk kuskinn som har vært en tur i Italia og økt sin verdi med flere størrelsesordener.

Man kan jo spørre seg om all denne fancy, overprisede kaffen man får kjøpt også bare er snobberi. Om man mener det, er det jo også litt tilfredsstillende å få sine fordommer bekreftet. Det gjør man absolutt i denne avsløring i Dagbladet:

– Hæ? Er det virkelig sant?

Omtrent slik var reaksjonen hos småtrøtte kunder da hemmeligheten bak «The Secret Coffee Shop» ble avslørt i morges. Kaffen på hipsternes nye kaffested på Grünerløkka i Oslo er langtfra noen eksklusiv blanding. Derimot hyllevare fra Coop. Kundene har strømmet til og lovprist kaffen. Ifølge Coop syntes 67 prosent at «kaffen var magisk», mens 31 prosent mente den var «helt god».

Coop har altså åpnet en kaffebar i forbindelse med et markedsføringstunt. Antageligvis for å bevise at kaffen deres er fullt på høyde med «fancy» kaffe. Hipsterne på Grünerløkka lot seg villig lure. Men er såkalte hipstere mer lettlurte enn andre? Det er jo godt mulig, men jeg er ikke så sikker på at de i denne saken er noe mer lettlurte enn resten av befolkningen. Fenomenet som Coop her demonstrerer er langt fra ukjent.

Sansesammensurium

Mange vil intuitivt tenke at sansene våre er separate og at smak er smak, syn er syn, og så videre, og disse har ikke så mye med hverandre å gjøre. Noen har kanskje likevel fått med seg at lukt er en svært viktig del av smaksopplevelsen. Mat smaker for eksempel ganske lite når man er tett i nesen, noe jeg oppdaget som barn. Melk smaker utrolig vondt når jeg er syk, selv om jeg ellers er veldig glad i melk.

Det mange ikke vet er at synsinntrykk kan overstyre både hørsel, lukt og smak. Bare se på dette videoklippet fra BBC Horizon som demonstrerer hvordan synet endrer hva vi hører.

De av oss som drikker vin vil nok mene at vi vet forskjellen på rødvin, hvitvin og rosévin. Men er det like enkelt å sanse forskjellen om man ikke kan se fargen først? Overraskende nok så er det ikke det, selv om vineksperter sverger til både smak og lukt når de tester vin.

I en studie (Ballester et al., 2009) testet man 23 vineksperter og 26 vinamatører for å se om de kunne gjette hva slags vin man hadde i glasset ved hjelp av luktesansen, men uten å kunne se fargen.

Figur fra Ballester et al., 2009.

Figur fra Ballester et al., 2009.

Det viser seg at ekspertene i denne studien ikke er nevneverdig bedre til å gjenkjenne vintyper ut fra lukten enn amatører er det. Den viser også at det er relativt vanskelig å gjenkjenne hvitvin og rosévin, men mye enklere å gjenkjenne rødvin.

En tidligere studie har også testet 54 ønologi-studenter (vin-vitenskap) for å se om de lot seg forstyrre av fargen på vinen. Da testet man først en rødvin og en hvitvin, så sammenlignet man resultatet opp mot en hvitvin og den samme hvitvinen men med tilsatt rødfarge (Morrot et al., 2001).

The white wine was perceived as having the odor of a red wine when colored red. The wine’s color appears to provide significant sensory information, which misleads the subjects’ ability to judge flavor. Moreover, the mistake is stronger in presence than in absence of access to the wine color.

Man kan altså påvirke andre sanseinntrykk ved hjelp av synet. En av grunnene til det, tror man, er at synsinntrykk behandles mye raskere av hjernen enn sanseinntrykk som lukt og smak, og dermed brukes først til å avgjøre hva det er man sanser.

Smak og forventning

I en studie publisert i Nature Neuroscience (Nitschke, 2006) plasserte man 43 forsøkspersoner i en fMRI-maskin og gav dem smaksprøver av en veldig bitter, en litt bitter, en nøytral, en litt søt og en veldig søt væske (henholdsvis kinin i to styrker, vann, og fruktose i to styrker). Like før de gav dem noen dråper av disse væskene, varslet de med symboler som representerte de forskjellige fem smakene.

Deretter la man inn en liten vri. Man la til en misvisende varsling der man varslet om en litt bitter dose, men sendte en veldig bitter en istedet. Likevel opplevde forsøkspersonene denne som mindre bitter enn om den ble varslet riktig. Resultatene var tydelige, og viser at forventningen til smaken hadde en klar effekt på den subjektive opplevelsen av denne.

Figur fra Nitschke et al., 2006.

Figur fra Nitschke et al., 2006.

Studiet så ikke bare på hvordan forsøkspersonene rapporterte sin egen opplevelse av hvor bittert væsken smakte, de studerte også aktiviteten i hjernen og sammenlignet denne med responsene til den nøytrale væsken.

These data show that neural responses to taste in the primary taste cortex are modulated by expectations and not solely by the objective qualities of taste. Insula and operculum responses to a highly aversive taste were reduced when expectancies were manipulated to mislead subjects into believing that the taste would be less unpleasant than it actually was. The findings that expectancies altered both neural activity and perception in response to aversive taste are consistent with research on other modalities.

Dette er en mer omfattende studie, men det finnes også en rekke mindre studier gjennomført på sammenhengen mellom syn og smak.

Ifølge et blogginleggScienceBlogs påvirker også etiketten på vinflasker hvordan man liker vinen. I et lite studie gjennomført ved Cornell University (Wansink, 2007) ble det servert ost og vin under en mottakelse for studenter. Man tok en helt grei rødvin og merket noen flasker med en etikett som indikerte at den var fra California, og noen som indikerte at den var fra North Dakota. Gjestene foretrakk klart vinen som var merket med California, både før og etter de hadde smakt den.

Frédéric Brochet, en av de som stod bak studien av rød-, hvit-, og rosévin over, testet også effekten av forventningen til dyr og billig vin ved å presentere den samme vinen for et testpanel merket først som en billig bordvin og senere som en dyr kvalitetsvin. Ordene man brukte for å beskrive «bordvinen» var 76% negative og 24% positive typiske «vin-ord», mens for kvalitetsvinen ble det brukt 44% negative og 56% positive ord.

Richard Wiseman har også testet om vanlige folk kan kjenne forskjellen på dyr og billig vin når de ikke vet hvilken vin som koster hva. Det var ingenting som tydet på at det var noe folk flest var i stand til.

Forventninger til kaffe

Som fysiker er kaffe en del av mine «fem om dagen». Jeg drikker stort sett det meste av kaffe så lenge den inneholder essensielle næringsstoffer som koffein. Jeg kjenner jo forskjell på kaffetypene jeg drikker, og vet hvilke kapsler jeg syns smaker godt. Men ville jeg kjent forskjell på dem i en blindtest der man for eksempel hadde bytte fargen? Ikke godt å si, men jeg vet at jeg liker de lilla kapslene best, og det er kanskje nettopp derfor de smaker best også.

Koffeinmolekyl i glass. Foto: WikiMedia Commons/E. Goodman

Koffeinmolekyl i glass. Foto: WikiMedia Commons/E. Goodman

Så kan man jo spørre seg om alte de forsøkene man har gjort på opplevelse av vin også gjelder for kaffe. Det er ingen grunn til å tro at disse mekanismene ikke gjelder her også siden ingenting av dette nødvendigvis er vin-spesifikt. Riktignok er kaffe stort sett samme farge, men det knyttes mye forventninger til kaffen fra miljøet rundt, måten den serveres på, og ikke minst pris og om den høres eksotisk ut eller ikke.

Så hva har Coop egentlig bevist med sitt PR-stunt? Egentlig ikke så mye tror jeg. Hvis de ønsket å vise at kaffen deres smaker bedre enn folk flest tror, så har de ikke klart å bevise det i det hele tatt. De har bare vist at kaffe smaker best når vi forventer at den skal smake godt. Kaffeposen fra Coop i hylla ved kaffetrakteren hjemme vil fortsatt smake akkurat det samme som før, selv om man har nytt mange kopper av den på The Secret Coffee Shop.

Previous post

Kjappiser: Uansvarlig journalistikk, intersex-barn og vann på Mars

Next post

Kjappiser: Dommedag, smart menskopp, IgNobeler og Nobeler

Veronica

Veronica

Veronica is a PhD candidate in high energy physics at the University of Oslo, Norway. She loves science, and is a total science-fiction nerd. She's a queer feminist, a secular humanist, and of course a skeptic. She spends most of her free time working for one of the major LGBTQ+ organisations in Norway. She is the editor of the Norwegian Skepchick blog, but also writes for some of the other blogs in the network. She can be found on Twitter as @VeronicaInPink.

No Comment

Leave a reply