SamfunnVitenskap

Burde vi vaksinere mot vannkopper?

Hvert år dør gjennomsnittlig to mennesker av komplikasjoner ved vannkopper i Norge, mens rundt 141 blir innlagt på sykehuset. Det finnes vaksiner, men i motsetning til mange andre land har ikke Norge denne vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Hvis dette kan spare både liv, smerte og alvorlige bivirkninger, i tillegg til sykefravær og bekymring, hvorfor er den ikke en standardvaksine?

Men er vannkopper egentlig så farlig?

Varicella-zooster-virus, bedre kjent som vannkoppeviruset, er et virus i herpesfamilien som fører til  vannkopper.
Vannkopper er ekstremt smittsomt og rundt 90–95% av befolkningen har hatt vannkopper. Vi tenker gjerne på vannkopper som en ufarlig sykdom, fordi den for de fleste er det, men for noen er den langt fra så mild som de fleste kjenner den som. Hvert år er det noen som blir lagt inn på sykehus med mer alvorlige symptomer, og 10–20% får helvetesild én til flere ganger senere i livet siden Varicella-zooster setter seg i ryggmargen og senere kan blusse opp i en smertefull infeksjon med store sår.

Fhi opplyser om at i likhet med meslinger kan vannkopper føre til pneumoni (lungebetennelse), noe som er relativt vanlig hos voksne eller folk med immunsvikttilstander, eller encefalitt (hjernebetennelse). Vannkopper gir høy dødelighet hos nyfødte, og gravide som ikke har hatt vannkopper anbefales å være ekstra forsiktige, fordi vannkopper i fosterlivet er en alvorlig sykdom som i værste fall kan medføre fosterdød. Folk som skal gå gjennom transplantasjon, eller har en alvorlig nyresykdom, er utsatt for alvorlige komplikasjoner, og transplantasjonspasienter kan ha nedsatt immunitet som også kan føre til alvorlige komplikasjoner.

En annen komplikasjon ved vannkopper kan være Streptokokk-A-infeksjon, som kan starte i blemmesårene og utvikle seg til brennopper, men i få tilfeller kan det spre seg, og i værste fall føre til blodforgiftning.

Men er vannkopper et unødvendig onde? I både USA, Litauen og Kypros anbefaler de vaksine, i Tyskland er vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet,  men i Norge er den nesten ikke nevnt. Burde den være i vaksineprogrammet? Burde den i det minste anbefales? La oss se litt på det.

De vanligste vaksinene er Varilrix og Varilvax. I Norge brukes Varilrix fra GlaxoSmithKline AS, så det er den som hovedsakelig omtales her, selv om det i realiteten er lite forskjell på virkningen av de forskjellige Varicellavaksinene.

Er Varilrix samfunnsøkonomisk? La oss se litt på de faktiske tallene.

Om man får vannkopper, eller ens barn får vannkopper må man være hjemme i minst en uke før man er smittefri, noen ganger opp til tre uker. De tre siste årene er det født oppunder 60 000 barn per år.  Siden 90–98% av de nye barna vil få vannkopper i løpet av livet, kan vi anslå at det er gjennomsnittlig rundt 56 400 personer som vil få vannkopper årlig. Sintef har utført en større undersøkelse på hva fravær av ansatte koster for bedrifter. Om én forelder blir hjemme i én uke per syketilfelle vil dette medføre ekstrakostnader for bedriftene på rundt 56 400 × 13 000 = 733 200 000 kr årlig. I tillegg vil det medføre kostnader for staten hver gang noen i offentlig sektor får sykepenger, og hver gang noen drar til lege på grunn av vannkopper, og selvfølgelig større kostnader ved sykehusinnleggelser og behandling med immunglobulin som brukes på spebarn, barn over 12 år, og andre utsatte grupper ved alvorlig infeksjon.

CDC (Center for Disease Control) anslår at det er mye å spare i gjennomsnitt per familie som vaksinerer barna sine, både i faktiske utgifter, men også i liv og helse. I USA var det 0,25% sykehusinnleggelser per tilfelle av vannkopper årlig, noe som vil tilsvare 0,25% × 56 400 = 141 årlige tilfeller i Norge, om vi går ut fra at det er rundt 56 400 personer som får vannkopper per år. I tillegg vil rundt 2 personer i Norge dø årlig grunnet komplikasjoner ved vannkopper.

På toppen av de mest alorlige komplikasjonene kommer helvetesild, som for de fleste fører til sterke smerter i rundt én uke, men for noen kan det vare lengre, og rundt 10% av de som har fått helvetesild utvikler varig nervesmerter i området. Vaksinen koster nå maksimum 330 kr per dose for et apotek, men det er ikke uvanlig at priser kan bli presset ned om staten kjøper inn større kvanta (vaksinen kan lagres inntil 2 år, så det er gode muligheter for å kjøpe inn større kvanta og få bedre priser,) av gangen. La oss nå likevel gå ut fra 330 kr. 330 × 56 400 = 18 612 000 kr. Det er vanlig med to doser, så la oss si at det totalt blir rundt 37 224 000 kr årlig. Dette er fortsatt bare en brøkdel av hva det koster at hele befolkningen skal gjennom en infeksjon med villtypeviruset. I tillegg vil de fleste være enig i at de menneskelivene vi kan redde, og  den menneskelige lidelsen vi kan unngå også har en verdi.

Men er vaksinen egentlig effektiv da?

WHO har fått utført en metaanalyse av tilgjengelig forskning på vaksinen og svaret er positivt, en enkel dose vil forhindre ca 80% av alle tilfeller, men for de som likevel blir smittet vil symptomene være mildere. Etter dobbel dose får man nesten fullstendig beskyttelse:

… Overall, this indicates that a single dose of varicella vaccine is moderately effective (approximately 80%) for preventing disease of any severity, highly effective (approximately 95%) for preventing moderate and severe disease, and highly effective (approximately 99%) for preventing severe disease only …
… Overall, two doses of any varicella vaccine provided better protection against all grades of disease severity when compared to one dose of any varicella vaccine (93% vs. 80%, respectively) …

Det er dog usikkert hvor lenge immuniteten varer, og hvor sterk den er etter tid, men WHO har funnet at symptomene ved vannkopper er mindre selv 20år etter vaksinasjon.
Det er uvanlig å få helvetesild om man kun har fått vaksinen, og aldri har hatt en infeksjon med villtypeviruset, så god vaksinedekning vil sannsynligvis også forhindre mange tilfeller av helvetesild.

Hva med bivirkninger fra vaksinen?

Generelt er bivirkningene som ved de fleste vaksiner. Man kan bli rød og klø på stikkstedet, og slapphet og milde sykdomssymptomer er ganske vanlig. Den alvorligste komplikasjonen ved Varilvax-vaksinering er anafylaksi (allergisk sjokk,) som oppstår hos rundt 28 av 1’410’000 vaksinerte. Anafylaksi er selvsagt meget alvorlig, men det oppstår også kort tid etter vaksinering og kan umiddelbart behandles med injeksjon av adrenalin, og er i så måte lite farlig så lenge man blir igjen i venteværelset i 20 minutter etter vaksinering.

Så hvorfor er ikke vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet?

Alt tyder på at den burde være det, og det er mange land som har kommet til samme konklusjon. Hvorfor Norge ikke har det er et spørsmål jeg ikke har et godt svar på. Inntil videre kan det anbefales å ta saken i egne hender og vaksinere barna sine, om ikke annet for å beskytte de som ikke kan vaksineres. Som med så mange andre vaksiner handler dette om flokkimmunitet og om å gjøre det man kan for å unngå å sette andre i fare.

For mer informasjon om vannkopper og alvorlige symptomer, sjekk Tidsskriftet.

Previous post

Dommen mot fildeling er et slag i løse lufta

Next post

Kjappiser: Alzheimers, astronauter og hjerneforskning

Carina Marie Rose

Carina Marie Rose

Carina er 25 år og studerer biologi ved UiO. Hun har to barn og bor med barn og samboer i Oslo
Hun har to kjempesnegler i terrarium og en hetterotte i bur som hun er skikkelig allergisk mot.
Hun er opptatt av vitenskap og skeptisisme, men elsker Harry Potter såpass høyt at hun fortsatt venter på et brev om opptak til Galtvort.
Carinas største drøm er å ha en elefant, helst afrikansk.

No Comment

Leave a reply