PolitikkSamfunnVitenskap

Realfag i sekken

Denne teksten sto på trykk på side 2 i Klassekampen 19.08.15, under vignetten Fokus. 

Denne uken legger regjeringen frem sin realfagsstrategi, og Dagsrevyen meldte på søndag at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha mer realfag i barnehagene. Det er et viktig forslag, men det må gjøres på rett måte. Det er ikke faktaene som må på bordet i barnehagen, det er vitenskap som del av kulturen. Naturfag må inn i allmenndannelsen.

Når barnehagens verdigrunnlag gjøres rede for i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011), uttrykkes mange av opplysningstidsverdiene: «Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen.» (s. 11). En påfallende mangel er en henvisning til rasjonalitet og vitenskapelig tenkning.

Der fagområdene som skal dekkes i barnehagen legges frem, står det blant annet i seksjonen for realfag at «Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. (…) I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen» (s. 44). At vitenskapelighet er en god måte å tilegne seg kunnskap på, kommer ikke frem. Det gjør heller ikke det faktum at man kan ha egne meninger, men ikke egne fakta.

I møte med vaksinefornektere, klimaendringsfornektere og en blomstrende alternativbransje, ser vi hvordan vitenskap som metode forkastes av den ene og den andre. Vitenskapen er bare en mening blant mange, påstås det. Men det er den jo faktisk ikke. Vitenskapelighet er en verdi, på linje med demokrati og menneskerettigheter, i tillegg til en metode som bringer oss gode svar. Som samfunn kan vi velge å lene oss på det objektive, rasjonelle og pålitelige, eller vi kan velge at hver har sin egen sannhet.

Vitenskapelighet er allerede en av verdiene vi tufter samfunnet på. Samfunnsdebatten preges av datadrevne analyser om alt fra effekten av sosiale intervensjoner til lovgivning om prostitusjon. Vi plasserer enorme ressurser i forskning. Norsk industri er tuftet på realfagskunnskap og det tilstrebes fornuftig forvaltning av våre ressurser.

På Dagsrevyen så vi en kunnskapsminister i labfrakk helle natron i en flaske eddik, og øynene til både Isaksen og barna ble store da det veltet opp en skumvulkan. Men dette er bare en liten flik av det som er vitenskap. Et overdrevent fokus på laboratoriet som vitenskapens arena undergraver vitenskapelighet som mål for all vår kunnskapsproduksjon, vår samfunnsdebatt, og vår higen etter en felles objektiv virkelighet borgerne kan ha glede av.

Alle trenger ikke å kunne gjøre vitenskapelig baserte vurderinger selv i møte med helsetilbud, ekspertråd og utredninger. For mange av oss vil det holde lenge å få gode råd av fagpersonell, enten det er en rørlegger, en lege, eller en vitenskapelig komité. Men da må tilliten til den faglig baserte ekspertisen være der. Blant flere tiltak for å bedre realfagskompetansen må vi bygge et samfunn som verdsetter vitenskap uten at alle må forstå hver nyanse.

Det er flott at naturfag kobles til glede og undring for barn. Men vitenskap og rasjonalitet er grunnleggende verdier i vårt samfunn. De bør fremmes som kulturelle verdier, blant de andre opplysningsverdiene vi lener oss på: menneskeverd, individuell frihet og toleranse. Uten vitenskap og rasjonalitet blir den samlingen en relativiserende suppe.

 

Previous post

Kjappiser: forskningstudier, nestenkjærlighet og brune plener

Next post

Kjappiser: Fotografering, slaveri, feminisme, edderkopper og viagra

Marit

Marit

Marit er mye opptatt av biologi og skeptisisme, men aller mest av at alle skal forstå vitenskap og kritisk tenkning, sånn helt generelt og som en del av allmenndannelsen. Hun liker også knapper og glansbilder, å gå i skjørt, og å klippe og lime, og nesten alt annet som har med papir å gjøre; lesing, skriving, og å fylle ut skjemaer.

1 Comment

  1. 01.09.2015 at 19:25 —

    […] I SEKKEN – et svar til Marit M. Simonsen som er forfatteren av innlegget REALFAG I SEKKEN, Klassekampen den 19. august 2015. Les også: utdrag av Trond Skaftnesmos verk "Evidensbasering" om […]

Leave a reply