MediaSamfunnSkepsisVitenskap

Fakta og følelser

Denne teksten ble opprinnelig publisert på s.2 i Klassekampen onsdag 18. mars, under vignetten Fokus. 
Innsikter fra psykologien kan hjelpe til å få folk til å handle riktig. 

God informasjon må formidles gjennom psykologi, ikke bare fakta. Det har vi sett noen eksempler på i det siste. Selv om mange som har uttrykt skepsis til vaksiner nå har besluttet å vaksinere sine barn, har vi blitt svært oppmerksomme på hvilke argumenter og følelser som styrer folks valg i slike nære spørsmål. I slutten av februar kastet også en amerikansk senator en snøball i senatet for å motbevise global oppvarming – og heller ikke norske politikere evner å sette i gang tilstrekkelige klimatiltak. 

I begge tilfeller finnes faktaene – og enn så mye informasjon vi har er det mange som gjør motstand. Hvorfor er det slik?

Dessverre er vi mennesker ganske dumme – formet av en fortid som lærte oss å løse begrensede problemstillinger og som ikke akkurat fordret kritisk tenkning. Enten reagerer du kjapt via hjernens snarveier, ellers blir du syk av de rare bærene eller oppdager løven i graset for sent.

I møte med dagens store utfordringer får ofte disse tankebanene spille en unødig stor rolle. Det må formidlere og faktahavere være bevisste på. Dette har psykolog Jan-Ole Hesselberg i NRKs Folkeopplysningen vist oss i mange eksempler. Ifølge psykologien er vi fremdeles i stor grad styrt av følelser, vi er inkompetente risikovurderere, vi har biaser (skjevheter), og vi sprenger alltid budsjetter – vi overdriver våre egne evner til stadighet. For klimaet har dette også kommet på dagsordenen med begrepet klimapsykologi og bl. a. Per Espen Stoknes’ arbeid og nye bok. 

Når vi skal vurdere en risiko besvarer vi sjeldent spørsmålet «Hvor sannsynlig er egentlig dette?». Vi kjenner heller godt etter i magen og vurderer «Hvor bekymret er jeg?». 

En studie om risikoforståelse illustrerer dette. Folk ble spurt hva de er villige til å betale for en flyreiseforsikring som dekker ulike uhell, og fikk følgende svar i snitt: 14 dollar for å forsikre seg mot terrorisme, 10 dollar for mekanisk feil, og 12 dollar for alle årsaker. Det betyr altså at man kan være villig til å betale 24 dollar for en forsikring for terrorisme og mekanisk feil, men bare halvparten når årsak ikke er spesifisert. Vår evne til å skremmes av konkrete bekymringer overgår tallfestet risiko.

Dette påvirker både vaksinefrykt og tiltaksvilje i møte med klimaendringer. Det er lettere å se for seg dramatiske potensielle bivirkninger enn sykdommer vi ikke har møtt på mange år. Det er vanskelig å reagere på klimaendringene som kommer snikende år for år. 

Et annet relevant psykologisk fenomen kjenner vi fra moralfilosofien gjennom det velkjente “Trolley Problem” – jo mindre aktiv vår konsekvensgivende handling er, jo bedre. Likeledes vil børsspekulanter angre mer på at de handlet ved å selge seg ut av et lønnsomt selskap, enn dersom de var utenfor og ikke kjøpte seg inn – selv om konsekvensen er den samme.

Noen vil altså heller være ansvarlige for et barns sykdom fordi vi ikke vaksinerte, enn for en marginal sjanse for bivirkning fordi vi gjorde en inngripen. Og vi trives bedre med at klimaet simpelthen blir som det blir enn å stå til ansvar for de politiske konsekvenser våre tiltak måtte ha. Og vi tror jo at budsjettet holder. 

Faktaene hører vi stadig: Det er best å vaksinere. Tiltakene vi behøver for å begrense klimaendringene må settes i gang med en gang, nå, helst i går. Psykologene Jan-Ole Hesselberg og Per Espen Stoknes har begynt å sette fokus på hvilke sinnlige hindre vi må overkomme for å endre oss. Flere psykologer og sosiologer bør fremme sine perspektiver, og de burde gjøre det omkring flere saker.

Å endre verden er en laginnsats. Det er på tide at flere fagfelter hjelper oss videre.

Previous post

Krystallisering av mine egne forskertårer

Next post

Kjappiser: Solformørkelse, Mars-flopp og søte sonder

Marit

Marit

Marit er mye opptatt av biologi og skeptisisme, men aller mest av at alle skal forstå vitenskap og kritisk tenkning, sånn helt generelt og som en del av allmenndannelsen. Hun liker også knapper og glansbilder, å gå i skjørt, og å klippe og lime, og nesten alt annet som har med papir å gjøre; lesing, skriving, og å fylle ut skjemaer.

No Comment

Leave a reply