Vitenskap

Forskning for forskningens del

Tiden da vi kunne oppdage nye fundamentale sammenhenger i naturen ved å sitte under et epletre i en hage er nok mer eller mindre forbi. Den siste store oppdagelsen i fysikken var den endelige bekreftelsen på at Higgs-partikkelen finnes. Etter mange tiår med leting, og stadig større eksperimenter, kunne man i 2012 fastslå dens eksistens.

I filmen om Higgs-søket, «Particle Fever», ser vi blant annet et klipp fra en konferanse hvor noen i salen reiser seg og spør om hvilken kommersiell anvendelse denne forskningen på CERN har. Forskeren som holder presentasjonen later ikke til helt å forstå spørsmålet.

Store tall kan være misvisende

I dag koster grunnforskning mye penger fordi den krever avansert utstyr. Ifølge Forbes, et amerikansk finanstidsskrift, kostet Higgs-partikkelen CERN 13,25 milliarder dollar, omlag 80 milliarder kroner. Det er selvfølgelig mye penger, men til sammenligning er det ikke mer enn to tredjedeler av NASA sitt årlige budsjett. CERN er et samarbeid mellom 21 nasjoner og over 600 institusjoner og universiteter verden over; kostnadene deles av mange.

Nå inkluderer dette tallet både byggingen av partikkelakseleratoren (LHC) og de tilhørende detektorene, og driftskostnadene av CERN fra 2008 og frem til den offisielle oppdagelsen i 2012. Dette inkluderer også andre, parallelle prosjekter på CERN. Higgs-partikkelen er heller ikke det eneste partikkelen man leter etter med dette eksperimentet, men det er uten tvil den meste kjente.

Norges bidrag til CERN er i 2014 ca 28 millioner sveitsiske franc, eller 190 millioner kroner. Det blir 45 kroner per skatteyter, og dette er omtrent det beløpet vi har ligget på de siste årene. Til sammenligning er dette omlag 0,54 prosent av budsjettet man hadde for OL i Oslo i 2022, eller om du vil: Et OL i Oslo koster det samme som 184 år med norske bidrag til CERN-samarbeidet.

Kunnskapens egenverdi

Et foto av jorden i blått med vite skyer som henger på en kullsvart himmel over et grått månelandskap.

Bildet «Earthrise» tatt på julaften 1968 av William Anders under Apollo 8-ferden til månen. Foto: NASA/WikiMedia.

Forskningen på CERN har ingen uttalt militær eller kommersiell verdi, og mange lurer da på hva som er poenget. Det er et interessant spørsmål i seg selv om forskning må ha en kommersiell verdi. Det å utvide vår forståelse av naturen har likevel fortsatt stor egenverdi. Mennesker er grunnleggende nysgjerrige. Å forsøke å forstå hvordan verden virker har drevet oss siden oldtiden. Det handler om å stadig utvide horisonten, både i billedlig og bokstavelig forstand.

Hubble-teleskopets ultra deep field scan er kanskje ikke så praktisk anvendelig i hverdagen vår, men når man ser bildet teleskopet har tatt av opptil 13 milliarder år gamle galakser helt ute ved horisonten av det synlige univers, er det i hvert fall vanskelig for meg å ikke føle noe om de rød, hvite og blå blobbene på bildet. Dette er noe ingen i menneskets historie har sett før, men for oss er det kun et google-søk unna.

Et annet bilde man finner på nettet er bildet «jordoppgang» som William Anders tok i 1968 fra månens overflate. Det vekker også følelser i oss. Bildet viser oss vår verden fra et helt annet perspektiv, og sier noe om hvor skjør og sårbar vår lille planet er. Da blir det litt mindre viktig at noen av Apollo-programmets teknologiske nyvinninger var øretermometeret og ripefrie brilleglass.

Disse store investeringene i grunnforskning har ikke bare en ren kunnskapsgevinst, de har også en dypere, filosofisk gevinst og gir oss innsikt i hva slags univers det er vi lever i. Slik innsikt er av verdi for både kultur og kunstneriske uttrykk.

Teknologiske kvantesprang

Det fine med forskning for forskningens del er at man ofte snubler over nye måter å bruke ting på som man ikke hadde forestilt seg. Tim Berners-Lee, en tidligere ansatt ved CERN, foreslo i 1989 et nytt kommunikasjonssystem for forskningsdata. Det ble etter hvert til det vi i dag kaller «world wide web», det vi i dagligtale kaller for Internett. Det er kanskje en av de mest kjente konsekvensene av CERN, men langt fra den eneste.

Magnetresonanstomografi (MRI) er medisinsk teknologi som bruker superlederteknologi utviklet for partikkelakselleratorer. Også positronemisjonstomografi (PET-skannerne) har sitt utspring i detektorteknologi brukt i høyenergifysikk. Det samme har partikkelstrålingsterapi som brukes i kreftbehandlingen, om enn ikke enda i Norge.

Man skal heller ikke glemme at CERN, og institutter rundt om i verden tilknyttet CERN, utdanner en rekke master- og doktorgradsstudenter hvert år. Jeg er en av dem, og er nok ikke akkurat upartisk oppi alt dette, men det som driver meg er først og fremst nysgjerrighet.

Forskning for forskningens del

Mange forskningsprosjekter faller på grunn av kostnader, og det er ofte vanskelig å få finansiert prosjekter uten at de forsvares med ny teknologi og annen kommersiell gevinst. Det er etter min mening en grunnleggende feil holdning til vitenskap.

Som vist har forskning ofte uforutsigbare gevinster, men den reelle og varige verdien er kunnskap. Kunnskapen LHC-akselleratoren har gitt oss vil vare lenge etter at den er revet og borte, og kostnaden for lengst avskrevet og glemt, så hvorfor spytter vi ikke inn mer penger i grunnforskningen? Fordi det er altfor mange kritiske røster som ikke ser nytteverdien av noe som ikke kan måles i kroner og øre?

Ja til mer penger til forskning!

Feature-bilde fra CERN.

Previous post

Kjappiser: Gastronomi, astronomi og DYI partikkelfysikk

Next post

Kjappiser: Smart hus, solceller, bakterier, anti-vaksine #$?!%&# og dyrt piss

Veronica

Veronica

Veronica is a PhD candidate in high energy physics at the University of Oslo, Norway. She loves science, and is a total science-fiction nerd. She's a queer feminist, a secular humanist, and of course a skeptic. She spends most of her free time working for one of the major LGBTQ+ organisations in Norway. She is the editor of the Norwegian Skepchick blog, but also writes for some of the other blogs in the network. She can be found on Twitter as @VeronicaInPink.

No Comment

Leave a reply