Vitenskap

Svineinfluensa (H1N1), vaksinasjon og narkolepsi – et overblikk

Jeg har blitt stadig mer oppmerksom på en faktor rundt svineinfluensavaksinasjonen og narkolepsi, og hvordan jeg aldri noen sinne har sett at det er blitt nevnt i media. Innen akademia er det et særlig kjent fenomen, men av en eller annen grunn ser det ut til å forbli en slags internkunnskap. Dét synes ikke jeg noe om.

Vi har nok alle fått med oss den store tragedien der barn utviklet narkolepsi etter at de ble injisert med svineinfluensavaksinen. Det som derimot mange kanskje ikke er klar over, er at det er ikke hvem som helst som utvikler dette.

Relativt nylig har man begynt å få en bedre forståelse for hva som faktisk forårsaker autoimmun narkolepsi hos enkelte, og jeg skal etter beste evne forsøke å forklare dette så enkelt det lar seg gjøre. Dere får tilgi de litt slurvete MSPaint-tegningene mine og oversimplifiseringene (oversimplifiseringer blir sjeldent 100% riktig).

La meg gi en kort innføring i immunsystemet. Alt dette er tilgjengelig på wikipedia for den som ønsker seg en innføring. Ellers vil både Brooker biology og Molecular biology of the cell-bøkene ta for seg dette på en veldig grei måte, for de som er interessert i en avansert innføring. Det er dusinvis av innføringsbøker i dette såklabert, men det er disse to jeg er kjent med og personlig går god for selv.

Immunsystemet består av en rekke celler kalt T-celler, B-celler, dendritiske celler, makrofager, og så videre. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i dette, da det er ganske tungt stoff, men jeg skal forsøke å gi en forenklet versjon. Når kroppen angripes av patogener, så er nok de fleste kjent med at vi har “hvite blodceller” som angriper de slemme inntrengerene og spiser dem. Immunforsvaret består av to forskjellige deler, henholdsvis “innate” og “aquired”. Innate, eller medfødt, har begrenset spesifisitet, og gjenkjenner generelle fremmedpatogener som den etter beste evne forsøker å ta knekken på. Dette systemet har derimot sine begrensninger, så vi har med tiden utviklet “aquired”, eller “ervervet” immunforsvar. Det som skjer da er at vi har dendritiske celler (også en form for hvit blodcelle) som spiser opp fremmedpatogenet, fragmenterer proteinene i små biter, og frakter det inn til primære lymfeorganer. I disse primære lymfeorganene har vi B-celler og T-celler. Disse fragmentene som fraktes innover har veldig spesifikke “mønstere” som er helt spesifikt for det patogenet kroppen er infisert av. Når disse fraktes inn til primære lymfeorganer, så vil B-celler og T-celler modnes og spesifiseres for nøyaktig denne sekvensen, hvorav vi ender opp med nye modnede T-celler med forskjellige oppgaver. Vi lager hukommelsesceller, som er prinsippet bak vaksinering, som er celler som i senere tid raskt vil kjenne igjen samme patogen dersom man skulle infiseres igjen. Videre lager man cytotoksiske (cellegiftige) T-celler, som dreper infiserte celler.

Videre i immunforsvaret har vi noe som heter MHC-komplekser, som kodes av noe som heter HLA-gener. MHC-kompleksene er forskjellig hos ALLE mennesker, med unntak av eneggede tvillinger (hvorpå det såvidt jeg vet ikke trenger å være identisk da heller på grunn av noen kompliserte omrokkeringsprosesser).

Disse MHC-kompleksene sitter som “antenner” på utsiden av absolutt alle celler i kroppen din. Inni cellen brytes kontinuerlig proteiner ned til små fragmenter (epitoper), før de festes fast på MHC-molekyler som fraktes til overflaten av cellen. Disse epitopene kan enten være egenproduserte proteiner (som kroppen gjenkjenner som “deg selv”), eller fremmede proteiner (som når man infiseres av virus og produserer virale proteiner). Immunforsvaret gjenkjenner epitopene på disse MHC-kompleksene, og angriper celler som har epitoper og MHC-komplekser den ikke gjenkjenner som seg selv. Dette er grunnen til at transplantasjon er så vanskelig, fordi alle mennesker har forskjellige MHC-komplekser, og immunforsvaret vil angripe det den ikke kjenner igjen som “seg selv”. Normalt, dersom man ikke har noen form for transplantasjon, så angriper ikke immunforsvaret friskt vev. Man har derimot noe som heter autoimmune sykdommer, hvor immunresponsen er hyperaktiv og angriper ting som egentlig er “seg selv”, og ødelegger vevet.

MHC-illustrasjon

Det finnes mange HLA-typer, hvorpå noen av disse er assosierte med forskjellige autoimmune sykdommer. Eksempelvis er det egne HLA-typer for diabetes 1, og også narkolepsi.

I tilfellet av narkolepsi, så har man en HLA-variant som heter HLA-DQB1*0602. Ca 98% av de som lider av narkolepsi har denne HLA-varianten, og rundt 20-30% av befolkningen forøvrig har denne HLA-varianten. Den er med andre ord egentlig ikke så uvanlig. Prevalensen er noe høyere i skandinavia enn resten av verden, noe jeg kommer tilbake til.

Relativt nylig har man ved Stanford University funnet en veldig interessant mekanisme rundt HLA-DQB1*0602 og narkolepsi, i sammenheng med svineinfluensa/H1N1.

Når vi angripes av for eksempel et virus, så vil vi angripe disse virusene og klippe proteinene i mange små biter slik at man kan plassere dem på MHC-kompleksene. Det har seg derimot slik at kun noen av disse snittene vil passe på MHC-kompleksene våre, så det er med andre ord ekstremt variabelt HVILKE biter av disse som faktisk passer på MHC-kompleksene hos forskjellige mennesker. Derfor er enkelte sykdommer farligere for noen mennesker enn andre mennesker.

hlatypeslicing

På tegningen over har jeg forsøkt å illustrere hva som skjer. Vi kan se at det virale proteinet kuttes i flere fragmenter som får forskjellig form, hvor det ene fragmentet passer i gropen til det røde MHC-komplekset, mens et annet fragment passer i gropen på det grønne MHC-komplekset. Hvilken HLA-type du har, avgjør fasongen på gropen her. Når dette fragmentet først har festet seg her, og man spesifiserer immunforsvaret til å angripe dette, så vil T-cellene drepe alle celler som har dette MHC-komplekset festet på utsiden sin.

Her kommer derimot det interessante med HLA-DQB1*0602 og H1N1. Relativt nylig har man funnet ut at hos de med HLA-DQB1*0602 (blant annet), så vil gropen som huser virusfragmentet OGSÅ passe veldig godt sammen med et protein som heter hypokretin. Hypokretin produseres i hjernen, og er det som gjør at vi holder oss våkne. Man kaller fenomenet “molecular mimicry”. Forsøkt illustrert nedenfor.

hlahypocretin

Med andre ord, ved eksponering for H1N1, så vil immunforsvaret spesialisere seg for å drepe celler som produserer hypokretin. Samme prinsippet skjer med diabetes I, hvor immunforsvaret begynner å drepe beta-celler i pankreas som produserer insulin.

Denne immunresponsen hvor immunforsvaret begynner å drepe celler med hypokretin, skjer utelukkende hos de med blant annet HLA-DQB1*0602 (dette er bare den vanligste, ikke den eneste). Det skjer derimot ikke hos ALLE med HLA-DQB1*0602. Faktisk er det svært sjeldent. Kun én av mange tusen vil faktisk utvikle narkolepsi, selv om de har HLA-DQB1*0602 og blir infisert med H1N1.

Det skjer kun når immunresponsen er hissig nok til å forårsake en langvarig og aggressiv immunrespons. Svært mange faktorer kan bidra til dette, blant annet individuell variasjon (noen får hissigere immunrespons på influensa enn andre, og blir sykere), man kan ha en streptokokkerinfeksjon samtidig slik at immunforsvaret allerede er hyperaktivt, ELLER, noe som har vært svært prevalent her i norden: Vaksinen med adjuvansen AS03. AS03 ga en hissig nok immunrespons til at et merkbart antall utviklet narkolepsi. Ta det derimot med ro, tallet er fremdeles veldig lavt.

Stanford har i tillegg til dette forsøkt å kartlegge prevalensen av narkolepsi rundt om. Et interessant funn var i Kina, hvor vaksinasjonsraten var svært lav (~5%), men hvor man hadde en tilsvarende økning i tilfellene av narkolepsi etter 2009 – hos den UVAKSINERTE delen av befolkningen. Dette funnet var hypotesegrunnlaget for at det var H1N1, og ikke nødvendigvis vaksinen i seg selv som forårsaket narkolepsi.

Populasjonsstudier er vanskelig, og man har ingen 100% konkret forklaring på hvorfor tallene er så forskjellige i forskjellige land, og hvorfor det er høyere i skandinavia, men foreløpig er dette noen av hypotesene:

1. HLA-DQB1*0602 forekommer oftere i skandinavia enn andre steder av verden, noe som fører til en naturlig økt sannsynlighet. Finland har særlig økt forekomst av flere HLA-typer assosiert med narkolepsi.
2. Vaksinedekningen i skandinavia var eksepsjonelt høy i forhold til andre steder
3. Befolkningstettheten i skandinavia er lav, i tillegg til at vaksinedekningen var høy, noe som kan føre til unaturlig sterk korrelasjon med vaksine i forhold til selve sykdommen

Man har også mistanker om at spanskesyken (H1N1 i 1918) og influensa i 2003, også forårsaket liknende tilstander, og det var beskrevet en tilsvarende forekomst av narkolepsiliknende symptomer følgende spanskesyken.

They chose seasonal strains as well as those which have made headlines including 2009pdm, the 1918 pandemic strain, which also was thought to cause cases of narcolepsy, then called ‘encephalitis lethargica’, the 2003 strain that led to increased hospitalizations and deaths.

[…]

To determine if the subtle variance had any meaning in the onset of narcolepsy, the researchers introduced each of the influenza strains to blood collected from known narcolepsy patients. To their amazement, H1N1pdm as well as the 1918 and the 2003 strain caused a spike in the immune response to hypocretin. The seasonal viruses, however, led to no such increase.

La meg derimot legge til at det ikke er noen tvil om at pandemivaksinen fra 2009, pandemrix, var særdeles uheldig grunnet AS03. Det jeg derimot understreker her, er at det er ikke AS03 eller pandemrix i seg selv som fører til narkolepsi helt uten videre. Det er selve immunresponsen til H1N1-proteiner som forårsaker narkolepsi, og den avgjørende faktoren for hvorvidt det utvikler seg til narkolepsi har å gjøre med genetikk, samt hvor kraftig immunresponsen er. AS03 var særlig uheldig, men man så en tilsvarende økning i kina helt uten at AS03 eller noen vaksine var involvert. At tallene er forskjellige fra Kina og Skandinavia er selvfølgelig ikke overraskende, av en rekke allerede nevnte årsaker.

Jeg synes dette er verdt å nevne, da jeg merker stadig økende frykt for nyere vaksiner fordi det er svært dårlig belyst hva den faktiske årsaken til narkolepsi er for noe.

Absolutt alle vaksiner og sykdommer(!) har dette potensielle problemet. Men stort sett gir sykdom en vesentlig høyere sannsynlighet for både uheldige immunresponser og andre komplikasjoner, rett og slett fordi immunresponsen er hissigere.

Så vær for all del ikke redd for å vaksinere verken deg selv eller barna dine! Det redder liv. Og dét, det er viktig for meg det.

Previous post

Seksualisering av kvinner i media

Next post

Kjappiser: Slanger, sedelighet og systematisk jordbruk.

belletully

belletully

Annabelle har en mastergrad i hjernefysiologi og jobber for tiden som forskerassistent ved NMBU.

Hun er en hardnakket og litt krass skeptiker som ofte er å se i diskusjoner rundt alternativ medisin og vaksinasjon - hennes hjertesaker.

De store lidenskapene i livet består av nevrobiologi og biologisk atferd, debatter, kattepuser og mat.

No Comment

Leave a reply