Vitenskap

En ny generasjon vitenskapsformidlere?

Vitenskapsformidling er ikke alltid en enkel sak, og mange studenter og stipendiater sitter med mye ny kunnskap som blir presentert kun for de vitenskapelige miljøene, på trauste powerpoint-sider med flere punkter enn en polkadottkjole. Men vi har alle vært med på å finansiere mye av denne forskningen gjennom skattepenger, så burde ikke også de unge forskerne være mer aktive i debatter i aviser og på nett? Første gang jeg var medforfatter for en kronikk (som vi ble bedt om å skrive – dessverre intet initiativ fra oss) og hadde sendt inn førsteutkast ble jeg oppringt av en noe sint journalist som mente vi måtte skrive ALT om igjen – hvordan kunne vi bruke ord som “reseptor” i teksten?! “Dette er ting som bestemoren din må forstå! Ring henne!” Jeg syns det var en smule overdrevet å nærmest skjelle meg ut for å bruke ordet reseptor, hva skal jeg kalle det da? Mottaksmolekyl? Flott. Uansett, jeg tok saken og skrev alt om igjen på en times tid, fjernet innholdet som egentlig er mest interessant og puttet inn en dårlig analogi (de elsker analogier). Overraskende nok fikk jeg en mail tilbake der det sto “takk for en veldig god og poengtert tekst. Et imponerende stykke formidlingsarbeid!” Så det er mulig, folkens. Analogier. “Røntgenstråler er som bølger i havet som treffer et skjær.” Eller min favoritt fra Dagbladet: “Dersom Mauritius besto av krem og kontinentrestene var en kakebunn, ville øya ha blitt skapt ved å sprøyte kremen opp gjennom kakebunnen. Da er det rimelig å forvente at noen smuler blir med kremen.” Ja, det gjorde alt så mye lettere!

IMG_1745

For å forsøke å skape en ny generasjon formidlere har Kjemisk institutt ved UiO startet sin egen versjon av Forsker Grand Prix, kalt Kjemi Grand Prix. Det fungerer mye på samme måten, der forskere får 4 minutter til å presentere sin forskning. For å bli med på Forsker Grand Prix er det hard konkurranse – kun 10 personer i 6 regioner blir plukket ut til å holde foredrag foran et dommerpanel og publikum. Kjemi Grand Prix har fordelen at alle som vil kan bli med, til og med masterstudenter.

Deltakerne får først coaching fra en skuespiller, og presenterer så sitt forskningsprosjekt på en lettfattelig måte foran et publikum bestående av hovedsakelig elever fra videregående skoler. Det er så elevene som stemmer over hvilken presentasjon de syns var best. Årets vinner var masterstudent Hedda Johannesen. Hun jobber med et mulig legemiddel mot kreft som allerede er i kliniske forsøk i Cuba, men som må studeres nærmere før vi får lov å ta den i bruk i Europa. Her er et lite intervju med vinneren:

Fortell litt om masterprosjektet ditt

– Jeg jobber med et molekyl som dreper kreftceller. Molekylet er et protein som heter 14F7. Det binder seg til et sukkermolekyl på utsiden av cellen og lager et hull slik at den dør. Friske celler har ikke dette sukkermolekylet, derfor dreper 14F7 kun kreftcellene. Jeg ønsker å finne ut av hvordan 14F7 binder til sukkeret. Hvis jeg kan oppdage hvordan 14F7 og sukkermolekylet interagerer kan jeg jobbe med å forbedre bindingen slik at 14F7 blir enda mer effektiv.

14f7_2

Øverst: kreftceller. Nederst: 1 kreftcelle med hull forårsaket av 14F7.
Ref: Roque-Navarro et al., 2008, Mol Cancer Ther.

– Jeg tok en bachelor i biokjemi, da jeg skulle velge masteroppgave så jeg etter en forskningsgruppe som både var sosial og holdt seg oppdatert på sitt forskningsfelt. Samtidig måtte prosjektet virke spennende og engasjerende. Biokjemigruppen på kjemisk fikk full pott på alle kriteriene, så da ble det et lett valg.

Hvorfor tror du det er færre jenter som studerer kjemi enn gutter? (eller er det egentlig det?)

– Vet du hva, jeg har ingen aning. Jeg ser en trend med flere jenter innen biologi og molekylærbiologi, mens gutter velger fysikk og matte. Men innenfor kjemi synes jeg det varierer en del fra år til år.

Hva er det kuleste med masterprosjektet ditt?

– At jeg får være med på noe som føles viktig; jeg har en mulighet til å påvirke fremtiden vår, hvis jeg lykkes.

Du jobber også som kjemiformidler der du er ute og holder show for barn og voksne. Hvordan fikk du den jobben?

– Det var ren flaks! Da jeg og noen studiekamerater leste til eksamen fikk vi tilbud om gratis pizza mot at vi stilte opp i 30 min som statister i en kortfilm som promoterte UiO. Alle vet at gratis middag er den beste måten å rekruttere fattige studenter. Under filmingen stilte de meg noen spørsmål. Øystein Foss; ansvarlig for realfagformidling på kjemisk var tilstede. Han syntes at jeg gjorde en så bra jobb at han inkluderte meg i videre formidlingsarbeid. Det er den mest spennende og morsomste jobben jeg noensinne har hatt!

Er det noen spørsmål fra publikum som går igjen når dere er ute og holder show?

– «Hvor kan jeg få kjøpt de ingrediensene?» En del av det vi gjør får ikke mannen på gata tak i, og det er ofte likegreit da man burde ha kunnskap om hva man driver med for å leke med en del av de kjemikaliene vi bruker. Et annet vanlig spørsmål er om vi kan forklare et spesielt eksperiment, og det gjør vi med glede!

Hvordan ser du for deg fremtiden din?

– Framtiden min er ganske usikker. Jeg er ferdig med masteroppgaven min våren 2014. Jeg vet dessverre ikke hva jeg skal gjøre til høsten. Jeg synes det er spennende å forske, så en doktorgrad er et godt alternativ. På den andre siden er formidling av realfag det mest inspirerende jeg har drevet med. Å jobbe innen et vitenprogram eller på et vitensenter hadde vært perfekt. Jeg er også utdannet lektor så å jobbe som lærer er en tredje mulighet. Uansett hva jeg jobber med i fremtiden vet jeg at det blir innen realfag. Å ha muligheten til å lære noe nytt om universet, jorda, kroppen, cellen, helt ned til hvordan et enkelt molekyl fungerer fascinerer meg hver eneste dag.

SAM_2041

Previous post

Kjappiser 20/1

Next post

Kjappiser: menn og teknologi, klimaforskning, meta-analyser og sterke meninger

Julie

Julie

Julie er nylig ferdig med doktorgrad i biokjemi, og forsker på kolera. Og svaret på "pest eller kolera?" er faktisk stort sett "kolera". Hun er ofte å se på skeptikere på puben, både for ølen og for å gjenvinne troen på menneskeheten etter for mye lesing av VGs kommentarfelt.

1 Comment

  1. 23.01.2014 at 18:28 —

    Da jeg skrev Bachelor-oppgave for noen år siden, var en del av oppgaven å skrive en “populærvitenskapelig artikkel” rundt det prosjektet gikk ut på. Altså en artikkel skrevet slik at “folk flest” skulle forstå teorien bak de og det prosjektet gikk ut på. Det var en veldig fin oppgave.

Leave a reply