Vitenskap

Hjerneforskning og kjønnsforskjeller

For en ukes tid siden skrev Dagbladet:

Er det en myte at menn er dårligere enn kvinner til å multitaske? Eller at kvinner er dårligere til å lese kart enn menn? Ikke hvis vi skal skal legge ny forskning fra Universitetet i Pennsylvania til grunn.

Nei, sant nok. Ikke om vi skal legge den studien til grunn, men hvorfor skulle vi det egentlig? Det finnes en lang rekke slike studier, og disse resultatene spriker i alle retninger. Sånn sett er et enkelt studie nesten helt verdiløst. Dessverre er det ofte slik at det er de studiene som bekrefter gammeldagse kjønnsroller som får publisitet.

Først må det sies at det å forske på forskjellene mellom kjønn er ganske vanskelig. Det er særdeles lite eksperimenter som det er etisk forsvarlig å utføre på mennesker akkurat når det gjelder hvordan vi utvikler oss. Det er liksom ikke helt greit å forstyrre utviklingen til et foster eller barn for å se hva som skjer. Rebecca Jordan-Young har skrevet en bok om hele dette fagfeltet hvor hun forklarer at dette er et kvasi-eksperimentelt fagfelt. Det betyr ikke at vi ikke kan bruke dataen til å svare på spørsmål, men vi må være veldig forsiktige med hvordan vi tolker resultatene fordi årsakssammenhengene kan være veldig vanskelige å identifisere.

Akkurat dette studiet med tittelen «Sex differences in the structural connectome of the human brain», publisert hos PNAS, tar for seg strukturelle forskjeller i hjernen, og ser på hvordan disse er forskjellige mellom kvinner og menn. Studiet er ganske stort, med 428 gutter/menn og 521 jenter/kvinner, totalt 949, mellom 8 og 22 år.

Teknikken som brukes i dette studiet har blitt kritisert, det samme har det faktum at studiet ikke kontrollerer for sosiale faktorer som også påvirker hjernen. Robin McKie, science editor i The Guardien skriver i en artikkel med tittelen «Why it’s time for brain science to ditch the ‘Venus and Mars’ cliche»:

But the technique has been criticised. “DTI provides only indirect measures of structural connectivity and is, therefore, different from the well validated microscopic techniques that show the real anatomy of axonal connections,” says Marco Catani, of London’s Institute of Psychiatry. “Images of the brain derived from diffusion tensor MRI should not be equated to real connections and results should always be interpreted with extreme caution.”

This point is backed by Prof Heidi Johansen-Berg, of Oxford University, who attacked the idea that brain connections should be considered as hard-wired. “Connections can change throughout life, in response to experience and learning. As far as I can tell, the authors have not directly related these differences in brain connections to differences in behaviour. It is a huge leap to extrapolate from anatomical differences to try to explain behavioural variation between the sexes. The brain regions that have been highlighted are involved in many different functions.”

Psykologen Cordela Fine har også kommentert denne artikkelen. Hun påpeker en annen svakhet i studiet i sin artikkel «New insights into gendered brain wiring, or a perfect case study in neurosexism?», nemlig at de ikke har kontrollert ordentlig for det faktum at menn er i gjennomsnitt fysisk større enn kvinner:

One important possibility the authors don’t consider is that their results have more to do with brain size than brain sex. Male brains are, on average, larger than females and a large brain is not simply a smaller brain scaled up. Larger brains create different sorts of engineering problems and so – to minimise energy demands, wiring costs, and communication times – there may physical reasons for different arrangements in differently sized brains. The results may reflect the different wiring solutions of larger versus smaller brains, rather than sex differences per se.

Hun henviser også til et annet, lignende og mer omfattende studie (3500 individer i samme aldersgruppe) utført av samme team, tilgjengelig her, som kommer frem til at kjønnsforskjellene er minimale.

To give a sense of the huge overlap in behaviour between males and females, of the twenty-six possible comparisons, eleven sex differences were either non-existent, or so small that if you were to select a boy and girl at random and compare their scores on a task, the “right” sex would be superior less than 53% of the time. Even the much-vaunted female advantage in social cognition, and male advantage in spatial processing, was so modest that a randomly chosen boy would outscore a randomly chosen girl on social cognition – and the girl would outscore the boy on spatial processing – over 40% of the time.

Så til og med de mest tydelige kjønnsforskjellene man så langt har funnet i forskningen er fortsatt bare i stand til å gjette kjønnet til en vilkårlig person med 60% nøyaktighet, sammenlignet med 50% for ren tilfeldig gjetting. Det er det samme tallet Rebecca Jordan-Young viser til i sin bok der hun går igjennom over 300 slike studier.

Til og med disse 40/60 resultatene er det ikke mulig å tilskrive medfødte egenskaper helt uten videre. Hva som er sosialt og hva som er biologisk betinget når det gjelder kjønn er ikke spesielt veldefinert. Det er ikke klart hvor dominerende sosial adferd som følger av det kjønn man blir tildelt ved fødsel er når det gjelder strukturer i hjernen. Hjernen er plastisk, og det er usannsynlig at dette ikke har noen effekt. Dette har flere forskere i fagfeltet påpekt tidligere, blant annet biologen Anne Fausto-Sterling som har forsket på kjønnsforskjeller i mennesker og dyr i flere tiår og skrevet flere bøker om arbeidet sitt.

Utover akkurat de forskjellene som går på reproduksjon er det ikke så mye som i praksis skiller kjønnene. De gjennomsnittlige fysiske forskjellene skyldes hormoner, og hormoner kan variere fryktelig mye i nivåer over tid og mellom individer. Hormonnivåer kan også endres medisinsk eller av andre ukontrollerte årsaker, med det resultat at man utvikler seg i en helt annen retning. Hvor mye avhenger av når dette skjer. Derfor er dette et fryktelig vanskelig fagfelt. Både fordi det er så vanskelig å samle god data, og fordi det er så sterkt dominert av tradisjonell tenkning. Kombinasjonen av disse fører til utrolig mye dårlig forskning. Folk flest mener at det er helt åpenbart at det er store forskjeller mellom kjønn når det gjelder kognitive evner, men tenk deg litt om da. Hvor stor forskjell er det ikke mellom alle de du kjenner om du ser innad i hvert kjønn? Forskningen viser igjen og igjen at kjønn er en dårlig variabel å skille mennesker på.

Feature-bildet er hentet fra The Guardians artikkel.

Previous post

Kjappiser 2/12

Next post

Et T-banedilemma

Veronica

Veronica

Veronica is a PhD candidate in high energy physics at the University of Oslo, Norway. She loves science, and is a total science-fiction nerd. She's a queer feminist, a secular humanist, and of course a skeptic. She spends most of her free time working for one of the major LGBTQ+ organisations in Norway. She is the editor of the Norwegian Skepchick blog, but also writes for some of the other blogs in the network. She can be found on Twitter as @VeronicaInPink.

No Comment

Leave a reply