Samfunn

Et T-banedilemma

Vi har tidligere kommentert Aftenposten sin lille lommebok-test, der de “mistet” lommebøker rundt om i byen. Som et mål på folks velvilje ble antall returnerte lommebøker telt opp, og resultatet var oppløftende. Men hva hadde du gjort hvis du hadde funnet penger mulighet for å finne navn på eieren? Her om dagen hadde jeg et litt lignende dilemma på T-banen. Jeg satt helt foran i banen mot kjøreretningen, innerst ved vinduet da vi stoppet på Grønland stasjon. Idet en mann reiser seg fra seteklyngen på motsatt side av meg faller det noen lapper ut av lomma hans, og han går så nedover mot dør nummer to uten å se seg tilbake. Jeg ser at det ligner på pengelapper idet han er på vei ut døra, og jeg har ca. ett sekund på å bestemme meg om jeg skal reise meg og rope ut for å få ham til å stanse eller ikke. Jeg blir sittende og dørene lukker seg. Pengene ligger der. Midt i midtgangen, og det sitter 4 personer nærmere dem enn det jeg gjør. Nå må det være noen som tar dem snart. Men nei, de blir liggende. Ingen ser på dem. Jeg titter forsiktig bort for å bekrefte at pengebeløpet ikke er så stort. Det er to 200-lapper og én 50-lapp. 450 kr. Ikke nok til at jeg gidder å kjempe for dem akkurat. Jeg vil bare at noen andre skal ta dem så jeg slipper å sitte her og ikke vite hva jeg skal gjøre.

Tbane2

Banen stopper på Ensjø. En ung mann i fotballtøy går inn og setter seg rett ved siden av pengene. Han ser dem ikke, hvordan er det mulig? Jeg vurderer mulighetene mine. Jeg kan gå bort og plukke dem opp, men da er jeg nødt til å spørre de to som sitter nærmest om det er deres penger, ellers ser det rart ut for andre som ikke så mannen som mistet dem. Så kommer det til å bli en stor greie der jeg må snakke med fremmede, og kanskje prøve å kontakte føreren på banen for å få overlevert pengene. For alt jeg vet sitter de 4 andre personene og tenker akkurat det samme, kan ikke noen andre bare ta dem? Et øyeblikk lurer jeg også på om dette kanskje er skjult kamera fra TV2. Jeg dypper nesa dypere ned i boka jeg leser og håper ingen legger merke til at jeg aldri leser ferdig boksiden. Banen har nå kommet to stopp til, til Brynseng. Pengene ligger der. Midt imellom den unge fyren, og en middelaldrende dame.

Det kommer en mann gående fra litt lenger bak i vognen, han har et kort rundt halsen, og jeg håper han kanskje er T-baneansatt. Det er nok bare en vanlig fyr på vei hjem fra jobb, men han går forundret bort til pengene og plukker dem opp. “Noen av dere har mistet penger?” spør han de to som sitter nærmest. De ser opp på ham. “Nei, de er ikke mine,” sier damen. Den unge fyren tar hendene i lommene og leter rundt. “Øh, jeg vet ikke jeg. Tror ikke de er mine…eller kanskje..?” Et øyeblikk tror jeg han skal be om å få pengene selv om jeg tipper at han er veldig klar over at han ikke gikk rundt med 450 kroner i lomma på joggebuksa. Men han avviser til slutt at de kan være hans. “Heldig mann jeg da,” sier finneren. “Ja, heldig mann du!” svarer den unge fyren. Da foreslår kvinnen at de skal dele pengene. “Jeg kunne godt trengt de pengene jeg, ja, kanskje vi deler dem?” Men etter litt fram og tilbake bestemmer han seg for å levere dem til føreren når han går av.

Jeg bryr meg virkelig ikke om hva han gjør med dem, ved å levere dem inn blir det vel bare litt ekstra penger i kassa for Ruters julebord. Mannen så ikke akkurat veldig rik ut, og han kunne trengt noen nye sko, strengt tatt. Jeg var bare fornøyd med å slippe å fikse dette selv, men får fremdeles nye idéer om hvordan jeg kunne løst det så de ikke trengte å ligge der fra Grønland til Brynseng (ca. 5 minutter) uten at noen løfter en finger. Men sånn er vel Norge, jeg ville helst sittet i min egne private T-banevogn og sluppet å bekymre meg over andres tabber. Hva ville dere gjort?

 

Illustrasjonsfoto: dittOslo.no (Arkivfoto)

Previous post

Hjerneforskning og kjønnsforskjeller

Next post

Kjappiser 16/12

Julie

Julie

Julie er nylig ferdig med doktorgrad i biokjemi, og forsker på kolera. Og svaret på "pest eller kolera?" er faktisk stort sett "kolera". Hun er ofte å se på skeptikere på puben, både for ølen og for å gjenvinne troen på menneskeheten etter for mye lesing av VGs kommentarfelt.

5 Comments

  1. 14.12.2013 at 12:24 —

    Jeg har generelt ikke så mye sympati for mennesker som mister penger de bare har dyttet ned i lommen. Det skal ingenting til for at de faller ut. For et par år siden gikk jeg forbi en fyr på gaten som dro ut hånda av lommen i det jeg passerte, og dermed flagret en tusenlapp forbi nesa mi. Jeg stoppet ham selvfølgelig og gav ham den tilbake, men i situasjonen på t-banen hadde jeg nok bare plukket dem opp og gitt dem til en eller annen veldedig sak.

    • 14.12.2013 at 13:24 —

      Hehe. SKaff deg en lommebok liksom. Veldedig sak, det var også en god idé!

  2. 14.12.2013 at 12:34 —

    Jeg tror (og håper) de fleste ideelt sett ville sagt fra før vedkommende forlot vogna. Dessverre tilhører ikke alle den gylne minoriteten av mennesker som er selvsikre nok til å vise slik spontan medmenneskelighet. Personlig ber jeg hver morgen en stille bønn til FSM om å aldri få havne i en slik situasjon.

    • 14.12.2013 at 13:28 —

      Hm, det var ganske langt fra der jeg satt til der han gikk av, så jeg måtte ha ropt ganske høyt for at det skulle vært en sjanse for at han skulle hørt meg, og det er ikke noe jeg hadde spesielt lyst til.. Hadde han gått rett forbi meg hadde det selvsagt vært null stress å poke ham i armen. Skjønner jeg må melde meg inn i FSMs kirke, så slipper jeg kanskje slikt i fremtiden.

Leave a reply