Politikk

Valgpanikk – om å velge det “minste onde”?

Er det litt som med religion dette med hvilket parti man støtter? Blir man født inn i en politisk renne som til slutt ender med en ”har alltid stemt…” eller med en ”hjertesak” som styrer skuta i havn hver eneste gang uavhengig av hva partiene står for eller hvordan de endrer seg? Eller er folk flest som meg – under gjennomsnittlig politisk oppdatert, med sterke meninger og en lav toleranse for folk som enten ikke gjør jobben sin eller folk som ikke klarer å gjennomføre den.  Det er ikke det at jeg ikke bryr meg om partikrigen, tvert i mot, men for meg er norsk politikk en snarvei til magesår og hjerteproblemer. Miljø, skole, arbeid, organisasjoner, privatisering, midler til kunst og kultur, energi, vilt, velferd, budsjett, oljefond, samferdsel og bondevern. Høyre, Venstre, Rødt, Krf, FRP…

På lørdag trasket vi gjennom Tromsøs gater og en etter en kaster frivillige politiske ildsjeler seg etter oss med flygeblad, ballonger og gratis plastikk i form av penner, ballonger og annet dritt med logoer på. Akkurat som om jeg ville tenkt ”ja, de skal jeg stemme på for de har gratis vafler”. De sier ikke noe om hva de står for, og om de skulle klare å lirke ut av seg noe er det så vagt og generisk at selv ett barn har klarere budskap.

”Et godt produkt selger seg selv” har jeg alltid hørt. Dette ser dog ikke ut til å fungere for de politiske partiene som bruke millioner på å selge produktene sine til folket – de som snarere stemmer frem en Grandiosa uten paprika enn en dugelig politiker ved lokalvalget. Hva om de brukte disse pengene til å steike det jævla valgflesket sitt litt isteden? Faktisk gjennomføre noen av de luftslottene som de blåser opp hvert fjerde år. Det høster vel ikke nok stemmer å pusse opp skoler og bygge gamlehjem.

Så hva handler valget om denne gangen? Samme som sist – å stemme på de man er minst uenige med eller å stemme blankt for å vise en liten finger til hele dritten. Det er kjempevanskelig å finne ett parti som man kan stille seg bak og støtte fullt ut.  For om de er god på noe er de rape gal på andre punkter. Har det gjennomført valgflesket sitt til en viss grad så har de gjerne så mange skjeletter i skapet at de får Øygarden til å se ut som en katolsk prest. For meg er de viktige tingene ofte de store sakene til partiene, men hva de lover og hva de gjennomfører er noe helt annet. I tillegg så styrer mediabildet så voldsomt at man nærmest må henge på Løvebakken for å komme til noe informasjon som er ufiltrert av journalistiske ideologier og vrangfremstillinger. Ordene ”brød og sirkus” kommer til tankene.

Så var det velgerne. Ola og Kari Nordmann som skal løpe til valgurnene for å bidra til det norske fellesskapet. Kan man stole på at den gjennomsnittlige borger vet hva som er best for landet? Eller at de i det hele tatt har oppdatert sine politiske utgangspunkt siden bestefaren meldte seg inn i AP eller annet. Stemmer de fordi de ønsker endring og forbedring eller bare retten til å klage når noen roter det til? Bønder, etter min erfaring, stemmer for bondevern og oftest rovdyrkontroll. Hva med barnehage og utdanning? Byfolk stemmer ikke slik som bygdefolket, de prioriterer annerledes. Kvinner og menn stemmer etter ulike kriterier og det samme med unge og eldre. Dette fører til at partiene må ha noe for en hver smak for å samle flest mulig stemmer. Slik har vi nå endt opp med en suppe av partier i den samme valgfleskbingen som slåss om å få lov til å bruke av landets goder ”på vegne av folket”. De er opptatt av å sverte hverandre, stille opp på TV, bestille kommisjoner, og sette sammen utvalg som kan overse kommisjonene før forslagene blir lagt frem for komiteen og så kanskje snakket om på landsmøte.

Jeg er ikke negativ til ”demokratiet” – jeg bare syns det er rotete og uoversiktlig, med alt for mye innflytelse fra media og tomme uttalelser som i bunn og grunn ikke betyr en dritt i det lange løpet. Vi stemmer på trynefaktor ikke samarbeidsvilje og yte evne.  Vi stemmer på tradisjoner og ønske om å bevare – ikke fornye. Du gir kanskje pokker i om det borres i Lofoten, men nåde dem om de forsøker å legge fossen ved hytta i rør. Du syns bønder er dumme og teite som ikke forstår seg på villdyra og sånn – liksom, men du gidder ikke skaffe deg den nødvendige kunnskapen til å gi saken en intelligent og kraftig stemme. Valgomat? – måtte 1000 kameler drite i nattbordskuffa di! En politiker som klemmer på småbarn og bestemødre som samtidig stenger barnehager og holder penger unna eldreomsorgen og skaper et ”eldreproblem”…

#magesår

(Eget bilde)

Previous post

Om skolegudstjenester

Next post

Når heltene faller

Nica

Nica

Nica lives in Moss, Norway. She is 31 years old and married to a molecular biologist. She studies history and religion, and her favorite subjects are ancient history and the European witchcraft trials. In here spare time, she likes to play Magic TG, roleplaying games (DnD, WoD…) and board games. Her favorite authors are Neil Gaiman and Poe, and she is currently obsessed with Dr Who. Bit of a gadget freak, loves tools and DIY. Atheist, skeptic, curious, optimistic, mild control freak with a dash of OCD… (Skriver også for Grounded Parents, dette er grunnen til den engelske bioen.)

No Comment

Leave a reply