Religion

Om skolegudstjenester

På Vårt Lands hjemmesider kan vi i dag lese at Utdanningsforbundet vil fjerne skolegudstjenesten. Begrunnelsen deres er at skolegudstjenester kan virke stigmatiserende og motvirke god integrering. De legger til grunn at gudstjenester er religionsutøvelse, og ikke bare religionsorientering. Det kan jeg si meg enig i.

Utdanningspolitisk talskvinne i KrF, Dagrun Eriksen, skjønner ikke denne begrunnelsen ifølge Vårt Land. Hun mener at Utdanningsforbundet «skyver muslimer og ikke-kristne foran seg» og hun mener at «vi er blitt krampaktige, usikre og utrygge i møte med troen i dag.»

For det første er hensynet til muslimer og ikke-kristne ikke noe man «skyver foran seg». Det er høyst relevant å ta hensyn til barn og unge som ikke kommer fra kristne familier. Det blir fryktelig navlebeskuende å forlange at alle skal ta hensyn til kristne, men mene at det er helt greit at kristne ikke tar hensyn til andre. Dette er ikke krampaktig, det er snakk om å ikke ekskludere noen.

Hun sier videre at «troen bør […] være synlig i det offentlige rommet, og der har skolegudstjenesten en viktig rolle å spille.» Ja, hvorfor det? Hvorfor er tro viktig i det offentlige rom? Tro er en personlig sak. Trosutøvelse har uansett allerede sin plass i det offentlige rom, nemlig i kirken under ordinære gudstjenester. Vi får den også stadig dyttet på oss gjennom TV og radio, så det mangler ikke på synlighet. Kan vi ikke holde skolene til det de er til for: undervisning? Det man trenger å lære om religion lærer man allerede i RLE-faget.

Jon Magne Lund fra Vårt Land sier i en kommentar om argumentet til Utdanningsforbundet at

Dette er en form for vikarierende argumentasjon som ikke oppleves overbevisende. Skolegudstjenester er en verdifull del av vår tradisjon som bør bevares, og det kan skje uten at noen blir stigmatisert eller at integreringen blir skadet. Utdanningsforbundet vil frata de kristne elevene – og de utgjør et stort flertall – retten til å praktisere sin religion.

Slik ser altså verden ut inne i kristen-bobla. Å gjøre skolen fri for forkynnende religionsutøvelse er altså å krenke de kristne elevene. Hva med krenking av de ikke-kristne? I kristen-bobla er det tydeligvis, ifølge Lund, helt greit å diskriminere mindretallet fordi «kristne elever er i flertall». Jeg er langt fra sikker på at det er sant med mindre man har definert «kristen» som «medlem av statskirka». Hvorfor må vi ha religionsutøvelse i skolen i det hele tatt? Det finnes religiøse tilbud for kristne i enhver krok av dette landet. Vi har mer kirker og bedehus enn vi klarer å bruke. Praktiser i vei av hjertens lyst. Ingen fratar kristne barn – eller rettere sagt barn av kristne foreldre – noen ting som helst. Det er for meg helt åpenbart at Utdanningforbundets argument er høyst relevant og langt fra et «vikarierende argument». Vikarierende for hva i tilfelle?

Nei, om det finnes et vikarierende argument i denne debatten så er det argumentet om «den kristne kulturarven». Joda, vi har mye kultur og tradisjoner som er knyttet til kristendommen, spesielt etter at all kultur fra før kristendommen ble utradert – kristendommen har alltid vært en kultur-parasitt med sin imperialistiske trang til misjonering – men hva så? Det er ikke snakk om å rive kirker og avskaffe påsken og den kristne julefeiringen her. Det er snakk om at religionsutøvelse ikke har noe å gjøre i en allmenn skole. Enkelt og greit. Tradisjon-argumentet er virkelig et vikarierende argument. Det vikarierer for misjonstrangen. Gudstjeneste er religion først og fremst. Kall en spade for en spade sier nå jeg og ikke hjem dere bak ordet «kultur».

Previous post

Kjappiser 22/7

Next post

Valgpanikk – om å velge det "minste onde"?

Veronica

Veronica

Veronica is a PhD candidate in high energy physics at the University of Oslo, Norway. She loves science, and is a total science-fiction nerd. She's a queer feminist, a secular humanist, and of course a skeptic. She spends most of her free time working for one of the major LGBTQ+ organisations in Norway. She is the editor of the Norwegian Skepchick blog, but also writes for some of the other blogs in the network. She can be found on Twitter as @VeronicaInPink.

5 Comments

  1. 07.08.2013 at 12:54 —

    Vi måtte i kirka før sommer- og juleferien hvert år, i tillegg til kristendomsundervisning (som det het da), salmepugging, bordvers og Fader Vår. Dette var på 1970-tallet. Jeg syntes hele greia var tåpelig, men sånn var det den gangen. Takke f*** for at det har forandret seg.

    En gang var det en prest som holdt en skikkelig svovelpreken på sommeravslutningsgudstjenesten. Hun nærmest hang ut av prekestolen, knyttet med nevene og sa at de som syndet og ikke trodde på Gud, skulle brenne i helvete. Jeg var kanskje 8-9 år, og ble vettskremt. Jeg sprang hjem og la meg på kne og ba “Gud” om tilgivelse for alt det fæle jeg hadde gjort (det dreide seg kanskje om å rappe litt småpenger fra jakkelomma til faren min). Heldigvis kom foreldrene mine hjem og fikk reorientert meg, så min karriere som troende ble avsluttet etter et par timer.

    Jeg husker fremdeles hvor forferdelig jeg hadde det de timene, og jeg er ganske sikker på at den hendelsen var med på å vaksinere meg mot kristentro for resten av livet. Når voksne folk kan være så onde mot barn er ikke religionen deres noe å skryte av.

    Og dette var en anekdote.

    • 07.08.2013 at 13:05 —

      Jeg gikk på barneskolen på 80-tallet og hadde kristendomsundervisning jeg også. Jeg ble som 11-åring vettskremt av å lese de blodige og voldelige historiene i bibelen vi hadde fått på skolen.

  2. 07.08.2013 at 15:52 —

    Jeg gikk på 90-tallet.. samme driten da også. Mine brødre går på samme skole, men nå må de ha skriftlig tillatelse/ eller beskjed dersom de ikke skal være med. Like vel – skolen legger det opp til at dersom du ikke skal/kan er det du som er utskuddet. De lærer fortsatt om religiøse peroner og hendelser som historiske fremfor mytologiske… Norsk skolevesen – kanskje spessielt bygdeskolene er alt for lite kontrollert og tillater seg mye. Foreldrene er ofte for lat til å ta tak, redd for å si fra i frykt for hva de andre foreldrene sier eller så synd de det er greit – fordi de selv måtte gjøre det samme. FLAUT!

    • 07.08.2013 at 16:21 —

      For meg så virker det som om disse menneskene er livende redde for at kristendommen skal miste sin posisjon. Helt greit for meg at folk tror på religioner, men religion i seg selv er ikke verneverdig i form av at man skal indoktrinere nye generasjoner for å bevare dem. De lever uansett videre i ettertiden sammen med alle andre forlatte religioner, eller hva vi kaller mytologier. Det er ikke kulturarven som blir borte, bare overtroen.

      • 11.08.2013 at 12:27 —

        Jeg er helt enig i den. Før var jeg ganske “snill” gav litt faen… “tro hva du vill”, men kollektiv religion skremmer vannet av meg. Nå begynner jeg å bikke mot; “awe…stakkars” til “du burde vert innlagt”. Huff, en kjempe karakterfeil sannsynlig, men lysten til på ta etter vannslangen når de kommer på døra blir sterkere år etter år..

Leave a reply