Når heltene faller

Når heltene faller

Helt siden Richard Dawkins tråkka i salaten og satte i gang «Elevatorgate» i 2011 har debatten rundt trakassering av kvinner i skeptikerbevegelsen bare eskalert. Ikke bare har trakasseringen i seg selv eskalert, men mer har kommet frem i lyset ettersom flere og flere har begynt å snakke åpent om problemet. Siden Felicia har valgt å kommentere denne saken på svenske Skepchick, så gjør jeg også det.

Det har lenge vært kjent blant deler av skeptikerbevegelsen at en del prominente mannlige skeptikere trakasserer kvinner på konferanser. At mennesker i en maktposisjon utnytter denne er et velkjent fenomen, og på ingen måte noe som er unikt for skeptikerbevegelsen. Det har blitt snakket lite om hvem disse personene er i offentlighet, men bak kulissene har disse navnene vært kjent lenge. Det er i ferd med å endre seg. Dessverre lever altfor mange skeptikere fortsatt under den illusjonen at skeptikere og ateister er verdensmestere på å gjøre alle ting riktig.

Sexual Harassment Conversations

“Sexual Harassment Conversations” av Jim C. Hines

Bobla begynte å sprekke da det kom ut at DJ Grothe, president i James Randi Educational Foundation (JREF), viste en fullstendig mangel på vilje til å følge opp seksuell trakassering på deres årlige konferanse TAM. Allikevel trodde man at han mente vel. For noen dager siden publiserte Carrie Poppy sin historie via PZ Myers’ blog om hvor problematisk det var å jobbe for DJ Grothe. Hun sluttet i jobben etter bare seks måneder. Hun ble advart av sin forgjenger Sadie Crabtree før hun begynte i jobben.

Denne historien kom etter at Karen Stollznow hadde delt sin historie om seksuell trakassering på Scientfic Americans blog. Stollznow forteller om hvordan hun ble trakassert både på sin arbeidsplass og på en ikke-navngitt konferanse. Arbeidsgiveren viste seg senere å være Center for Inquiry (CFI) som ifølge henne håndterte denne saken meget dårlig, konferansen var TAM, og medarbeideren som trakasserte henne var Ben Radford. For de av oss som kjenner til Radford fra før av er det ingen nyhet at det er noe galt med holdningene hans overfor kvinner så vel som hans evne til å tenke kritisk når hans personlige overbevisning kommer i veien.

Oppdatering: Stollznows historie ble senere fjernet etter en klage fra CFI, dette setter hun naturlig nok ikke pris på. Hennes opprinnelige historie er cachet her. Stephanie Zvan commenterer.

Den mest sjokkerende nyheten kom allikevel da en anonym kvinne for noen dager siden delte sin historie der hun anklager Michael Shermer for voldtekt på en konferanse. Igjen gjennom PZ Myers’ blog. Myers kjenner denne kvinnen, men respekterer hennes ønske om å være anonym. Det er mange grunner til at voldtektsofre ikke ønsker å stå frem offentlig. Denne spesifikke historien har i følge samme innlegg blitt bekreftet av to andre som har kontaktet PZ, samt en tredje person som møtte denne kvinnen på TAM etter hendelsen fant sted.

Oppdatering: Shermer hevder via sin advokat at anklagene er falske og at Myers ikke har blitt kontaktet av denne kvinnen. Han impliserer altså at Myers har fabrikkert denne historien eller har den fra en annen kilde. Myers hevder han har bevis som indikerer det motsatte, men har fjernet disse siste uttalelsene igjen fra sin blog og erstattet dem med dette. Jeg har valgt å fjerne navn fra den videre diskusjonen inntil saken er avklart da det er meningsløst å spekulere i hvem som lyver her.

Hva skjer når helter faller?

Reaksjonene i skeptikerbevegelsen er delte. Noen mener at det eneste stedet slike beskyldninger hører hjemme er i en rettssal. Ja, hadde det bare vært så enkelt. Skulle denne kvinnen anmelde hendelsen hadde hun mest sannsynlig ikke kommet noen vei, selv om det nok hadde vært lurest allikevel å gjøre dette. Det er allikevel ofte ganske nytteløst å anmelde slike saker. Hun rapporterte imidlertid hendelsen til arrangørene, men ifølge henne selv tok de ikke dette på alvor og ingenting ble gjort. Hennes hensikt med å dele historien er å advare andre. Mange voldtekter skjer på denne måten så historien er ikke i seg selv usannsynlig selv om ikke det beviser at den er sann heller. I tillegg er det mange som mener at det er offerets feil når noen velger å utnytte en i en situasjon hvor man ikke kan gjøre motstand.

Eight per cent of people think victims of sexual assault are responsible when they are under the influence of drugs, while around six per cent believe victims are to blame when they are drunk, according to the ONS [study]. Seven per cent say victims are responsible if they were flirting.

Så hvorfor velger så mange instinktivt å beskytte overgripere og beskylde offeret istedet? Spesielt når det er mennesker en ser opp til?

Også menn blir av og til utsatt for en del av disse menneskenes brutale og voldelige humor som da Sasha Pixlee møtte DJ Grothe for første gang.

I’m a tall guy, chubby (fat, honestly) and bearded. If I were gay I would definitely be a bear. This was discussed and DJ then made an hilarious horrendous “joke” about how I should pay him a visit down in Los Angeles so that he could drug me and let some of his friends have some fun with me. You know, in other words so that I could be gang raped.

Burde man ikke ta kollektivt avstand fra slike uttalelser? Og når disse menneskene viser at holdningene er mer en bare brutal humor, ta avstand fra dem som ledere i bevegelsen også?

Det finnes flere kjente skeptikere som behandler kvinner dårlig. Lawrence Krauss er et annet navn som dukker opp veldig ofte når kvinner deler erfaringer fra skeptikerkonferanser. Han har dessverre brukt advokater for å hindre at disse historiene kommer frem selv om ingen, så langt jeg kjenner til, direkte har anklaget ham for trakassering. En del av disse kjente personene har en forhistorie hvor deres kvinnesyn skinner gjennom. Både Radford som jeg nevnte tidligere, Krauss og Shermer har dette problemet.

Man kan spørre seg om det ikke er på tide at skeptikerbevegelsen og ateistbevegelsen fornyer seg og lar de gamle lederne som er i ferd med å miste grepet bli erstattet av litt mer progressive mennesker – og kanskje ikke blir så overrepresentert av hvite menn? Ikke det at det nødvendigvis er noe galt med dem, det er mange igjen som ikke oppfører seg slik, men kanskje litt «diversity» hadde gjort seg.

Er dette en strid mellom kvinner og menn i bevegelsen?

Nei, overhode ikke. Dette er ikke en splittelse mellom kjønnene, men mellom de som opplever eller ser at vi har et problem i bevegelsen på den ene siden, og de som er problemet og de som ikke ser problemet på den andre siden. De som ikke ser problemet er nødvendigvis de som ikke opplever det på kroppen. De fleste av disse er menn, men ikke alle.

En annen gruppe som mener at dette er et ikke-problem er anti-feministene. Jeg har møtt dem på skeptikere på puben her i Oslo også. «Feminisme er post-modernistisk bullshit» har jeg fått høre. Da har man ihvertfall avslørt at man ikke kan noe om feminisme. Feminisme, som anti-rasisme og andre rettighetskamper som for eksempel LHBT-kampen, handler om likebehandling, respekt og likeverd. Skeptiker- og ateistbevegelsen er en bevegelse av og for mennesker, så selvfølgelig er dette relevant i vår bevegelse også. Ikke minst er det å behandle mennesker likt en rasjonell ting å gjøre. Feminisme er også en teori som omhandler kjønn og kjønnsroller i vår kultur og har kommet i flere former og bølger gjennom sin nesten 200-årige historie. Den har inneholdt alt fra det diskriminerende og dogmatiske til det rasjonelle og vitenskaps- og kunnskapsbaserte. Feminisme som fag skiller seg sånn sett ikke nevneverdig ut fra andre fagfelt.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at feminisme er et viktig grunnlag for humanisme og en rasjonell ikke-religiøs etikk og moral. Skeptikerbevegelsen har først og fremst et holdningsproblem. Og vi må slutte å tro at alt var så mye bedre før «Elevatorgate». Det var ikke det. Problemet var at nesten ingen snakket om det da. Nå er det heldigvis noe man tar et oppgjør med.

Les gjerne også Lousy Canucks blogginnlegg om hvordan han mener vi bør forholde oss til slike anklager.

Feature-bilde fra tegneserien sinfest.
Teksten er etter en intern diskusjon oppdatert med noen presisering og med flere lenker.

Veronica is a PhD candidate in high energy physics at the University of Oslo, Norway. She loves science, and is a total science-fiction nerd. She's a queer feminist, a secular humanist, and of course a skeptic. She spends most of her free time working for one of the major LGBTQ+ organisations in Norway. She is the editor of the Norwegian Skepchick blog, but also writes for some of the other blogs in the network. She can be found on Twitter as @VeronicaInPink.

5 Comments

  1. Et par blogginnlegg som linkes til der har jeg ikke fått med meg, takk for det! Jeg er forøvrig veldig glad i JREF og håper instendig at man klarer å kaste ut Grothe i god tid før Randi tar kvelden for evig… :/

    Kunnskap om hva ting er og hvordan ting funker i verden er det som reddet meg fra å bli en alternativ-nisse av dimensjoner, og kunnskap om hva feminisme egentlig dreier seg om (takket være informasjon gjennom Skepchick) er det som reddet meg fra å besitte kjipe, kunnskapsløse fordommer den dag idag. Poenget mitt er at folk må gidde å være litt føkkings åpne for å tilegne seg informasjon de ikke hadde tidligere. På alle områder. Det pleier å funke.

    • Både JREF og CFI er organisasjoner som vi trenger og det de jobber med har stort sett lite med disse sakene å gjøre. Det unnskylder allikevel ikke måten de har håndtert disse sakene på. De har vist seg å bruke noenlunde samme taktikk som vi alltid har kritisert den katolske kirke for. Dette må de bli bedre på. De kunne begynt med å gi både Grothe og Radford sparken.

  2. Det er mange som sliter med å akseptere beskyldningene mot disse heltene innen amerikansk skeptisisme, og roper opp om manglende bevis og karakterdrap. Her er en god bloggartikkel om hvordan man kan vurdere påstandene, og hva man kan gjøre med saken: http://freethoughtblogs.com/greta/2013/08/12/harassment-rape-skepticism-denialism/

  3. Religion og overtro har de klart å slite seg vekk fra, men de er tydeligvis enda preget av kjønnsrollemønstrene de har vokst opp med i et samfunn infisert av religiøs konservative tenkning.
    Mildt sagt skuffende å se at såpass mange “internetthelter” velger å gå til angrep på varslerne (ofrene) med såpass uredelige argumenter. Mr Thunderf00t er et kroneksempel på en av disse.
    Jeg mener vi alle bør gi en klar beskjed til våre skeptiske representanter om hva som forventes av dem. Jeg personlig er både opprørt og forbannet over alle de fornektende innspillene som har kommet siden det første innspillet fra Rebecca Watson.

  4. Det er en trist splittelse som skeptikerbevegelsen godt kunne vært foruten. Den skyttergravskrigen som er der nå gjør det vanskelig å se noe håp om forsoning. Nå som det kommer ut flere historier om konkrete ekempler på ting man vil til livs ved å ha regler på konferanser håper jeg flere vil komme ned fra barikadene. Jeg tror oppriktig at hvis man ser bort fra noen ytterpunkter er det mer enighet enn uenighet, men det er nok mye kognitiv dissonans som må prosesseres.

    Jeg er glad for at det finnes en skepchick-bevegelse, bla. fordi kvinner i større grad ser ut til å være utatt for bla. alternativ medisin-propaganda, og diverse annen overtro. De fleste blader rettet mot kvinner er ganske håpløse på dette. Det er derfor et stort problem at en del elementer i skeptikerbevegelsen støter kvinner vekk.

Add Comment Register



Leave a Reply