Vitenskap

2 kvinner + 1 mann = designerbaby?

«Dette er å ta et langt skritt i retning av designerbarn. Det vil føre til et mindre tolerant og åpent samfunn, hvor vårt syn på annerledeshet vil bli endret»

I det siste har det vært flere nyhetsartikler om en ny metode for å få friske barn. Storbritannia vurderer å åpne for at kvinner med genfeil i mitrokondriene kan slippe å føre denne feilen over på sine barn ved å bruke en prøverørslignende metode. I prinsippet vil da den nye babyen har tre genetiske foreldre; de to vanlige, og en annen kvinne som har donert et egg med mitokondrier. Denne metoden har likhetstrekk med kloning, siden vi der også har en egg-kjerne som blir puttet inn i et annet egg. Tre foreldre og likheter med kloning? Det høres ut som en grotesk miks, men er det egentlig det?

For å gå nøyere inn på metoden vil et egg bli befruktet på samme måte som ved prøverør. En annen kvinne donerer et egg der DNA-kjernen til egget fjernes. Et menneske-egg kan visualiseres som et hønseegg der det gule er kjernen med DNA, og det hvite er andre komponenter. Den befruktede kjernen vil overføres til den andre kvinnens kjerne-løse egg. Men dette egget er ikke helt tomt, det inneholder fremdeles «eggehviten», en væske med diverse organeller. En organelle er en enhet i cellen med en bestemt funksjon, og en av disse organellene er mitokondriet. Vi har flere hundre mitokondrier i én celle, og mitokondriet er cellens energifabrikk. Den omdanner diverse molekyler vi får fra mat til ATP, som er cellens energimolekyl og brukes av blant annet musklene i kroppen. Så med denne metoden får man derfor en baby der alt arvestoffet er slik det ville vært ved en vanlig befruktning, men mitokondriene er fra en tredje person. På denne måten unngår man sykdommer som kommer av feil i mitokondriene. Slike sykdommer kan være veldig alvorlige, og vi har ingen behandlingsmetode.

Celle

Mitokondrier er en fjern slektning av bakteriene, og kan sammenlignes med disse. Bakterier har også DNA, men det er veldig mye mindre enn vårt eget arvestoff. Vi har ca 3 milliarder basepar DNA i kromosomene våre, mens en mitokondrie har ca 16 000 basepar. Mitokondriene er derfor forsvinnende lite av det som gjør deg til den du er. Hvis vi velger å heller se på genene, har et menneske 20-25 tusen gener, av disse er bare 37 i mitokondrie-DNA, dvs under 0.2%. Men hvis vi ser på hva disse 37 genene er, så bestemmer de kun over prosessene innad i mitokondriet. Så å si at en mitokondrie-donor er en «tredje forelder» er å dra den utrolig langt.

Alltid når det er snakk om nye fremskritt for å bekjempe sykdom med genetikk blir begrepet «designerbabyer» nevnt. Det er alltid noen som føler at dette må være steget som tipper oss over kanten, som om alle forskere er hjerneløse gærninger uten moralske skrupler, og målet deres er å gjøre Gattaca til virkelighet. I Aftenpostens nyhetssak har de bedt om en uttalelse fra diverse politiske partier om saken. Kort oppsummert virker alle svært lite innført i saken, noe som sikkert er et resultat av denne formen for «gi meg en rask kommentar om deres partis ståsted», som på ingen måte er en god intervjuform.

Frp: «Frp vil ikke støtte innføring av et system som gjør at du kan designe barn, er den korte, men klare beskjeden fra Kari Kjønaas Kjos, helsepolitisk talskvinne.»

 

Høyre: «Høyre er mot eggdonasjon, og dette er å dra det enda lenger. Vi ønsker ikke å åpne for en slik metode i Norge.»

 

Krf: «Men her må samfunnet sette grenser, dette er å ta et langt skritt i retning av designerbarn. Det vil føre til et mindre tolerant og åpent samfunn, hvor vårt syn på annerledeshet vil bli endret, mener han. Håbrekke mener også at om man får tre, og ikke to genetiske foreldre, bryter man noe grunnleggende i naturen.»

 

Ap: «Are Helseth som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet sier han ikke vil si ja til metoden i dag, men utelukker det ikke i fremtiden.» «Det er en metode som kan hjelpe enkeltmennesker samtidig som metoden er universell og kan brukes på andre områder som etisk vil være uakseptable.»

Hovedargumentet er at dette må jo lede til designerbarn. Krfs talsmann går videre med å diskutere ulempene med et samfunn der vi designer barn, men dette blir helt på siden av saken. Det er ingenting som tilsier at vi skal ende opp der. Metoden er på ingen måte lik. For å «designe» noe som helst må vi gå inn og forandre på DNAet i kjernen av egget, og det åpner ikke denne metoden for i det hele tatt. Dette er en rimelig enkel prosedyre som gir muligheten til å utrydde én spesifikk type sykdom. Metoden utnytter kloningsteknologi til å bytte ut nettopp kun mitokontriene. For å trekke en parallel til abort ved alvorlig sykdom, så bør dette være etisk sett mye mindre problematisk. Det samme barnet blir født, bare minus denne ene feilen som senker barnets livskvalitet betraktelig. Jeg tror ikke noe barn ønsker å bli født med en slik sykdom for å unngå «et mindre tolerant og åpent samfunn» hvis det kunne vært friskt. Heldigvis er Norge relativt oppegående, bare veldig redde for å handle for tidlig. Etter noen år med britene som forsøkskaniner slenger vi oss nok på denne nye teknologien, hvis den viser seg å fungere slik vi håper.

 

SAM_1324

For å avslutte med litt vitenskapelig entusiasme, så er mitokondriets opphav en utrolig kul historie! Her kommer nemlig Endosymbioseteorien inn. For et par milliarder år siden svømte det ulike celler rundt. Noen av disse lignet på nåtidens bakterier, eller prokaryoter, og noen lignet på nåtidens dyre- og planteceller, kalt eukaryoter. Men disse dyrecellene hadde én stor forskjell fra nåtidens dyreceller; de hadde ikke mitokondrier. De kalles derfor pre-eukaryoter. En dag forsøkte en slik pre-dyrecelle å spise en bakterie. Dette er en vanlig prosess kalt fagocytose, der dyrecellen får næring ved å spise og bryte ned bakterien. Men akkurat denne cellespisingen slo feil, og bakterien ble værende inne i dyrecellen i hel tilstand. Heldigvis var dette en bakterie med en veldig effektiv energiproduksjon, og dyrecellen klarte å stjele energien produsert av bakterien. Men dette var ikke bare negativt for bakterien, for den fikk rask tilgang på råmateriale fra det dyrecellen tok til seg.

Dermed oppsto en symbiotisk tilstand, der begge parter fikk fordeler. Og denne supercellen spredte seg og endte opp med å bli stamcelle til alle dyr og planter i dag. Denne Endosymbioseteorien (endo kommer fra endocytose – når noe blir tatt opp av en celle) ble utarbeided av den amerikanske biologen Lynn Margulis på 1960-tallet. Mitokondrier kan derfor bli sett på som en snill bakterie boende inne i alle cellene våre.

SAM_1335

 

Illustrasjonsfoto: Time Magazine

Previous post

Kjappiser 8/7

Next post

Kjappiser 15/7

Julie

Julie

Julie er nylig ferdig med doktorgrad i biokjemi, og forsker på kolera. Og svaret på "pest eller kolera?" er faktisk stort sett "kolera". Hun er ofte å se på skeptikere på puben, både for ølen og for å gjenvinne troen på menneskeheten etter for mye lesing av VGs kommentarfelt.

5 Comments

  1. 09.07.2013 at 14:03 —

    Ahhh, dager hvor jeg lærer ting er så fine. :D

  2. 09.07.2013 at 15:09 —

    Som arkeolog og generell vitenskapsnerd har jeg satt meg ganske godt inn hva mitokondrier er, og er helt enig med artikkelforfatteren i at dette inngrepet ikke rettferdiggjør ordet “designerbarn”. Et annet slikt slemt ord er “sorteringssamfunn”, og det passer vel heller ikke. Jippi for framskritt, sier nå jeg.

    Meeeeen, det er én liten ting som plager meg bittelitt: Denne metoden kan lage kluss i framtidig forskning. Mitokondrie-DNA er utrolig viktig for forskningen om menneskevandringer i forhistorien nettopp fordi mitokondriene arves direkte fra mor uten omstokking med fars gener. Dermed kan morslinjen spores utrolig langt bakover i tid, med mutasjoner som gruppe- og tidsindikatorer. Omfanget av mitokondrieoverføringer for eggceller blir neppe veldig stort, og sporing av DNA blir uansett mindre og mindre relevant fordi mennesker i dag flytter på seg og blander gener på tvers av gamle folkegruppegrenser i den grad at genetiske grupper i framtida vil bli irrelevante. Men denne metoden medfører like fullt at man i framtida ikke lenger vil kunne stole 100% på mitokondrieslektskap skyldes matrilineært slektskap.

    Dette er vel egentlig mer en “fun fact” enn et problem, men naturvitenskapelige delen av meg fikk uansett litt hikke.

    • 14.07.2013 at 13:00 —

      (tilbake fra ferie)
      Godt poeng, mitokondrier er viktig for å finne slektskap langt tilbake i tid, men er det virkelig sånn vi vil finne slektskap i årene fremover? Har vi ikke lagret data om slektskap elektronisk?

  3. 13.07.2013 at 12:57 —

    Jeg så faktisk en populærvitenskapelig dokumentar i går som blant annet omhandlet denne teknikken. Å kalle dette designerbarn er å dra dette ganske langt, men det er jo ikke noe nytt at partiene uttaler seg uten å ha peiling på hva det er de snakker om.

    En annen ting som kom frem i programmet er en teknikk som en av legen som var med der her forsket på. Nemlig å få en stamcelle til å bli til en eggcelle. Siden alle har et X-kromosom, kan man i prinsippet lage en eggcelle fra hvem som helst. Hadde jo vært fint for for eksempel homofile par, men vet ikke om det er noe man får til med det første.

    • 14.07.2013 at 13:06 —

      Yes, det er superspennende. Jeg gleder meg mest til vi finner ut så mye om menneske-laging at vi kan gro babyer i kuvøser heler veien. Hurra! Tipper Håbrekke ikke har noe imot den idéen…

Leave a reply