Pseudovitenskap

“Glykonutrienter” og misbruk av vitenskap

På jobben driver jeg med proteiner og karbohydrater, og er derfor innenfor fagfeltet glykobiologi. Her om dagen skulle jeg prøve å finne noen aktuelle saker om glykobiologi i media som jeg kunne lenke til på universitetets glykobiologiside. Jeg skulle søke på “glykobiologi”, men klarte å taste feil slik at det ble “glycobiologi”, en merkelig blanding av norsk og engelsk. Til min overraskelse fikk jeg opp glycobiologi.blogg.no (drevet av Richard Andersen), og klikket meg inn med økende uro.

“Glycobiologi – den nyeste teknologien innenfor celleforskning” Dette var litt merkelig, for glykobiologi er hverken en teknologi eller spesielt nytt, det er et fagfelt med mange tiårs historie. Men så handler jo bloggen om glyCobiologi, så jeg leste videre. Bloggen er i hovedsak reklame for en rekke kosttilskudd kalt glyconutrients. Infoen på Andersens blogg er stort sett Google-oversatt fra engelske sider, med hans egne “rettinger”. Og det meste av vitenskapen han skriver om er det for så vidt ikke noe galt med. Han skriver generelt om glykobiologi, og at det er et voksende fagfelt som får mer og mer oppmerksomhet. Helt enig! Men for å komme fra dette over til at man bør helle i seg dyre karbohydrater i pilleform er det mye rart med i bildet.glycobiologi_bloggEt av hovedargumentene til glykonutrientselgere er at det finnes 8 essensielle monosakkarider som vi ikke får i oss i dietten. Spesielt nå som vi spiser så mye usunn mat, får vi nesten bare i oss glukose og galaktose, så da må vi jo mangle alle de andre? Men dette stemmer ikke, for det finnes INGEN essensielle monosakkarider. Kroppen er fullt i stand til å lage alle selv, og ofte foretrekker den faktisk å lage dem selv. Kroppen bryter ned sukkerforbindelser (f. eks sukrose) og konverterer dem til glukose som blir lagret som lange fibre kalt glykogen. Når kroppen trenger karbohydrater til f. eks glykosylering bryter den ned glykogenet til glukoseenheter, og konverterer så glukosen til de monosakkaridene den trenger. Vi kan også bruke monosakkarider som kommer fra dietten til glykosylering, men dette er altså ikke nødvendig.

Glycogen_catabolism

Illustrasjonsfoto: Wikimedia commons

Ifølge Andersen kan alle problemer med immunforsvaret fikses ved å øke glykosylering av celler. Glykonutrientene skal glykosylere syke celler slik at cellekommunikasjonen blir reparert. Men det er ikke slik glykosylering foregår. Det gir ingen mening at å spise plantekarbohydrater skal føre til mer glykosylering, når kroppen har nok karbohydrater å ta av fra før av. Men hvis vi nå sier at glykonutrientene er magiske, glykosylering en nøye kontrollert prosess og du kan ikke bare glykosylere i vei og tro at det bare har positiv effekt. Det finnes sykdommer som kommer av overaktiv eller gal glykosylering. Så om mirakelsukkerne promoterer tilfeldig glykosylering ville jeg i hvert fall ikke spist dem.

Dette ledet meg videre til internasjonale nettsider, og jeg fant fort artikkelen A “Glyconutrient Sham”. Denne er publisert i det faglige tidsskriftet Glycobiology i 2008 og er et gjennomført oppgjør med glykonutrienter hvor de går igjennom studier og opplyser glykobiologer om problemet. Selgere av glykonutrienter (f. eks Mannatech) prøver å legitimere produktet ved å lenke til ekte vitenskap, og koble det opp mot sine egne produkter. Mannatech ble utsatt for et heftig søksmål for noen år siden, men det hindrer ikke firmaet og andre som det å fortsette.

Aloe vera

Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

Andersen lenker til to studier på mennesker som skal gi kredibilitet til glykonutrienter. Den ene dreier seg om Ambrotose Kompleks, som er et planteekstrakt fra Aloe vera. For at kroppen skal kunne bruke noen av disse karbohydratene må de brytes ned først, noe mye plantemateriale ikke vil bli i magesekken. Karbohydratene kommer hele ned til tarmen der de for så vidt kan fungere som kostfiber og være bra for fordøyelsen. Et større antall pasienter som var i ambrotosegruppen følte økt velvære etter å ha gått på stoffet noen uker, sammenlignet med de i placebogruppen. Og det er det. Det er mye annet man kan føle seg bedre av også uten at det hjelper mot kreft, kroniske plager, ADHD, lupus eller Downs syndrom.

I innlegget “Kliniske dobbel-blind studier av Ambrotose Kompleks” kommer det fram at Andersen har kommentert på bloggen My Moms Cancer (forsvunnet?) for å promotere produktet mot kreftsyke. Kommentaren han får tilbake bærer preg av at vedkommende tror på at dette er en legitim behandlingsmetode mot kreft og sier han skal foreslå det for moren sin.

”Vitenskap og medisin har lenge forsøkt å forstå koden der cellene i kroppen kommuniserer med hverandre for at dets komplekse funksjoner skal fungere. … Denne koden er nå brutt. Denne rollen er foretatt av glyconutrients. Forskere mener at dette kan være den viktigste oppdagelsen i medisinens historie .. nøkkelen til et langt og sunt liv.”

Koden er brutt! Si det til tusenvis av forskere som driver med cellebiologi og signalveier. Ingen vits å fortsette å forske på kreft og andre sykdommer, glyconutrients er her!Frakk_1

Previous post

Kjappiser 29/4

Next post

Kjappiser 6/5

Julie

Julie

Julie er nylig ferdig med doktorgrad i biokjemi, og forsker på kolera. Og svaret på "pest eller kolera?" er faktisk stort sett "kolera". Hun er ofte å se på skeptikere på puben, både for ølen og for å gjenvinne troen på menneskeheten etter for mye lesing av VGs kommentarfelt.

2 Comments

  1. 05.05.2013 at 09:19 —

    Hadde det ikke vært fint om folk som gjerne vil bygge ideene sine på vitenskap tok seg tid til å lære litt om vitenskap? Vil nesten tro andelen nettsider som påberoper seg vitenskapelig grunnlag, men ikke har det, er stadig økende.

  2. 05.05.2013 at 13:34 —

    Skikkelige ideer basert på vitenskap er vel gjerne funnet opp av folk som allerede kan litt om det, og da går de heller gjennom legemiddelindustrien med forskning og testing før det endelige produktet kommer til apotekene. Baksiden med dette er at det koster millioner av kroner og gjerne 10-15 år med forskning å komme fra idé til ferdig medisin. Da er det mye lettere å bare finne på noe basert på noe vitenskap man har misforstått, og selge det til andre som ikke kan noe om det.

Leave a reply