Vitenskap

Koppeviruset – fra vaksine til bioterror

Denne teksten er inspirert av professor emerita Reidun Sirevågs foredrag “Lady Montagu og historien om koppeviruset” under hennes tildeling av Norsk Biokjemisk Selskaps ærespris 6. mars 2013.

Sykdommen kopper (engelsk: smallpox) ringer en bjelle hos de fleste, men hva slags sykdom er det? Er det en bakterie eller et virus? Og er vi vaksinert mot det? Kopper ble forårsaket av et ekstremt smittsomt virus (kalt variola), og var et stort problem i tidsrommet 10 000 BC – 1967 AD. Koppeviruset smittet fra person til person gjennom dråper fra nese eller munn, på samme måte som forkjølelsesvirus. Man kunne også bli smittet ved direkte kontakt med andre kroppsvæsker. Viruset gikk inn i menneskecellene, og spredde seg raskt til hele kroppen. Symptomene kom etter ca 12 dager, og i tillegg til nedsatt allmenntilstand, ble ofte hele kroppen dekket av blemmer (kopper). Sykdommen kunne utvikle seg videre på ulike måter, men sett som helhet var dødeligheten rundt 30%.

Jeg skriver om kopper i fortid, fordi ved hjelp av vaksiner ble sykdommen erklært utryddet i 1979. Men vil dette si at den aldri kan komme tilbake? De siste årene har det vært mye snakk om biologisk krigføring, og den mulige rollen koppeviruset kan ha i dette. Men først skal vi tilbake til 1700-tallet.

ladymontagu

Lady Montagu og hennes sønn

Lady Mary Wortley Montagu var en engelsk aristokrat og forfatter født i 1689. Hun var gift med den britiske ambassadøren for det Ottomanske riket (Tyrkia). Lady Montagu tilbragte mye tid i Tyrkia, og skrev ned opplevelsene sine i brev som ble sendt tilbake til England. Hun hadde selv vært syk med kopper, men overlevde med alvorlige arr i ansiktet. I Tyrkia oppdaget hun en uvanlig praksis. Hvert år i september samlet en gruppe kvinner alle barn i nabolaget for en kopperinokulasjon. Kvinnene hadde med seg puss fra en kopperpasient som de stakk inn i huden til barna. Etter ca 8 dager fikk de feber og milde blemmer, men ble ikke alvorlig syke. Noen dager senere var de helt friske igjen, og hadde blitt immune mot kopper. Lady Montagu var så imponert over effektiviteten til denne praksisen, forløperen til vaksinen, at hun fikk begge barna sine behandlet.

Tilbake i England i 1718 fortalte hun om opplevelsene sine, og “variolering” spredte seg over hele verden de neste 5 årene. Men inokulering med dødelig virus har sin risiko, og det var noen som ble alvorlig syke og døde av behandlingen. Dette førte til utviklingen av den første vaksinen på 1790-tallet. Den britiske forskeren Edward Jenner fant ut at hvis man blir smittet med kukopper, en ufarlig sykdom for mennesker, blir man immun mot kopper. Dette var lang mindre risikofylt enn den tidligere behandlingen, og det første skikkelige vaksinen var oppfunnet. Ordet “vaksine” kommer faktisk fra det latinske ordet for ku, “vacca”.

Mange års vaksinering med Jenners vaksine førte til utryddelsen av kopper på 1970-tallet. Koppeviruset ble tidsnok isolert og oppbevart på laber rundt om i verden for forskning og forbedring av vaksinen. I Norge sluttet vi å vaksinere barn mot kopper på 70-tallet. Det ble foreslått å destruere alle virusprøvene så sykdommen aldri kunne komme tilbake igjen, men dette ble aldri gjort. I stedet ble alle prøvene sendt til to laber, én i USA og én i Russland, der de oppbevares på høysikkerhetslaber til den dag i dag. Dersom feil person får tak i en prøve med koppevirus og sprer det kan resultatene bli katastrofale siden immuniteten i samfunnet vårt er svært lav, og hvis du først blir smittet finnes det ingen kur.

I nyere tid har forskning på variolaviruset ført med seg spennende oppdagelser. Det ser ut til at det kan være en kobling mellom koppeviruset og HIV-immunitet (se link 3), ved at kopperinfeksjon en gang i steinalderen fremprovoserte en mutasjon i DNA til et menneske i Nord-Europa. Denne mutasjonen viste seg å hindre uttrykking av en spesiell reseptor på immunceller, og i dag har ca 10% av nord-europeere denne mutasjonen. Mutasjonen gjør at man blir delvis immun mot både kopper og HIV, men utryddelsen av kopper på 70-tallet vil ha fjernet det evolusjonære presset for å opprettholde mutasjonen i befolkningen. Det spekuleres i om dette er noe av årsaken for økt HIV-smitte de siste 40 årene. Dersom variolaviruset blir destruert stopper all denne forskningen før den kan finne noe konkret.

virus

Modell av koppeviruset

Som forskerlærling føler jeg sterkt for å ikke destruere en så perfeksjonert liten partikkel. Selv om DNA-sekvensen alltid vil være tilgjengelig er det ikke trivielt å bygge opp viruskappen og få maskineriet til å fungere igjen på kort tid. Virus er fascinerende små greier som verken kan klassifiseres som levende vesener eller som ikke-levende partikler. De er på kanten av livet.

Mer lesing:

1. Lady Montagus brev

2. The Guardian – Smallpox virus

3. Should Remaining Stockpiles of Smallpox Virus (Variola) Be Destroyed?

4. Koppeviruset – en tikkende bombe? Kronikk av Reidun Sirevåg 23.11.2001

 

Previous post

Kjappiser 22/4

Next post

Gruppepress og tradisjoner

Julie

Julie

Julie er nylig ferdig med doktorgrad i biokjemi, og forsker på kolera. Og svaret på "pest eller kolera?" er faktisk stort sett "kolera". Hun er ofte å se på skeptikere på puben, både for ølen og for å gjenvinne troen på menneskeheten etter for mye lesing av VGs kommentarfelt.

1 Comment

  1. 23.04.2013 at 18:21 —

    Bra skrevet og skikkelig interessant!

Leave a reply