Religion

Gruppepress og tradisjoner

Det er ikke greit med gruppepress, verken på skolen, i jobb eller andre steder — drikkepress, røykepress, press til å gjøre noe man ellers ikke ville gjort av egen vilje. Hvorfor er det da akseptabelt med tradisjonspress og respektløshet i forhold til personlige valg?

Et barn er født; ikke lenge etter dukker spørsmålene vedrørende dåpen opp. Når? Hvor? Faddere? Så hva når foreldrene selv ikke ønsker å døpe? Ateister med barn kan møte en hel rekke ubehagelige situasjoner opp gjennom årene, dette som oftest til tross for at familie og venner er fullstendig klar over deres ståsted til religion og dens ritualer. Tradisjoner er viktige, men de skal ikke videreføres verken under tvang eller for å blidgjøre generasjonene som ønsker å holde fast ved dem. Mange forsøker å respektere dem som har sin tro ved å ikke stå foran en menighet og gi falske løfter om oppdragelse i kristen tro. Noen spiller for sirkuset og lar det stå til så lenge kaffen, kakene og gavene er på bordet etterpå; andre biter tennene sammen og trøster seg med at det snart er over, og lar propaganda og salmer gå inn det ene øret og ut det andre.

Mange føler seg rett og slett presset til å gjennomføre ritualet til tross for egen overbevisning og ønske om å gjøre det rette for barnet sitt. Jeg er døpt. For meg er det i dag ikke annet enn et gammelt familiebilde. Jeg er konfirmert og gift i kirken. Hvorfor? Tradisjon, press og et ønske om å blidgjøre generasjonene, men jeg har gjort mitt valg og tatt steget vekk fra fadesen. Nok er nok, men hva med neste generasjon?

Arvesynd, «Hva om barnet dør…?», limbo, «Ditt ansvar…», tradisjon, dåpsbilde på veggen ved siden av de andre og fadderansvar. Alt dette og mer til er utspill som kan dukke opp i en slik sammenheng. Skal man risikere å terge på seg halve slekten eller bare la dem kjøre på? Finnes det en middelvei?

Nei, det gjør ikke det.

Så når barna da er gamle nok til å velge selv, skal de lokkes med store gaver og festiviteter til å gjennomføre konfirmasjon slik tidligere generasjoner måtte? Skal en prest underholde dem med skrøner om spiritisme, spøkelser og folk som står opp fra de døde, mens han sniker inn litt teologi innimellom vaffelplatene?

I 1996 ble 82,2 prosent av alle barn født i Norge døpt; i 2011 ble 65,2 % av alle 15 åringene konfirmert i følge statistikkene på kirke.no. Jeg legger også merke til at antallet 15 åringer i forhold til døpte har økt med om lag 4500 personer i perioden i mellom.

Det er vanskelig å si nei. Det er enkelt for de andre å sette krav. Det er nærmest umulig å forsvare sine valg og meninger ovenfor noen som ikke forstår at døden er like meningsløs uansett om man er døpt eller ikke, og at livet er like verdifullt med eller uten håndspåleggelser. Man risikerer å bli det ”sorte får” i familien, den som ved alle senere konfirmasjoner eller dåpshandlinger vil bli sladret om. Hvorfor er det den som ikke tror som må forsvare seg fremfor den som tviler og slenger ut ”hva om” spørsmål og som sjonglerer med tanker om barnedød, en barmhjertig Gud og sinte gamle tanter (?).

Bilde er hentet her.

Previous post

Koppeviruset - fra vaksine til bioterror

Next post

Kjappiser 29/4

Nica

Nica

Nica lives in Moss, Norway. She is 31 years old and married to a molecular biologist. She studies history and religion, and her favorite subjects are ancient history and the European witchcraft trials. In here spare time, she likes to play Magic TG, roleplaying games (DnD, WoD…) and board games. Her favorite authors are Neil Gaiman and Poe, and she is currently obsessed with Dr Who. Bit of a gadget freak, loves tools and DIY. Atheist, skeptic, curious, optimistic, mild control freak with a dash of OCD… (Skriver også for Grounded Parents, dette er grunnen til den engelske bioen.)

No Comment

Leave a reply